Var det noen gang lett?

Du er blitt kåret til norgeshistoriens største mannlige skiløper av magasinet Levende Historie og Skiforeningen. Kommentar?

Det synes jeg selvfølgelig er veldig hyggelig. Og jeg er samtidig veldig ydmyk, siden det betyr at folk har vurdert mine prestasjoner i forhold til utøvere som jeg selv har sett opp til.

Du har jo innrømmet at du er vill etter marsipan. Var det hemmeligheten bak suksessen?

He, he. Nei, det tror jeg ikke. Etter at jeg nevnte dette i et intervju raste det inn med marsipangriser i posten til meg. Men det er sant at jeg har spist enorme mengder marsipan. Under en påsketur en gang hadde jeg med et par tre kilo. Vi i familien laget vår egen marsipan fra grunnen av i en periode, brett på brett. Ingen trodde at det noen gang skulle bli spist opp, men borte ble det!

Du har vunnet tittelen i konkurranse med store historiske navn. Hvilke forbilder hadde du selv som langrennsløper?

Innen norsk langrenn var det størrelser som Gjermund Eggen, Harald Grønningen, Ole Ellefsæter og Odd Martinsen. Jeg synes det er artig å høre de gutta fortelle om gamledager. De har jo irettesatt meg også, når jeg har klaget over at ting har vært slitsomt. "Nå skal jeg fortelle deg da det var slitsomt!", sa en gang Håkon Brusveen til meg. Og så har jeg blant annet fått høre om det året da sporet forsvant under NM-løpet.

Det er interessant å se kontrastene i treningsopplegg, penger og tilrettelegging for toppidretten mellom nåtida og da disse karene holdt på. Og mitt poeng er følgende: På tross av alle økonomiske midler osv. er det fremdeles slik at det helt avgjørende er innstillingen. Viljen. Den var ikke noe dårligere før. Og den kan ikke kjøpes for penger! Sjelen til de gamle gutta var noe for seg selv. De var noen tøffinger.

Hvilken av dine egne seirer setter du høyest?

Det må bli 10 km under OL på Lillehammer. Det skyldes rammen rundt, samt forventningen og spenningen som var bygd opp i forkant. Følelsen av å komme inn på et fullsatt stadion var enorm. Særlig fordi jeg hadde gått i 6 år i forkant og drømt om OL på hjemmebane. Forventningene ble forsterket av OL i Albertville. Da forstod vi at vi faktisk kunne vinne. Jeg befant meg nesten på vibreringspunktet av nervøsitet foran løpet på Lillehammer. Og jeg hadde slitt så mye i forkant.

Hvilket løp var mest slitsomt?

For å svare med et spørsmål: Har det noen gang vært lett? Jeg selv føler at det bare har vært et par ganger der jeg har gått fort, og at det har vært lett. Ellers har det alltid vært på grensen til det umulige. Jeg har alltid måttet ta meg sammen. Men femmila i Nagano, da jeg egentlig sprakk og fikk krampe, var en stor mental seier. Jeg var egentlig knekt, men kom tilbake og vant.

Dette er en kåring som gjelder hele norgeshistorien. Hvordan er det med din egen historieinteresse?

Jeg har nok ikke lest så mye, men fascinert av historie, det er jeg. Særlig nyere historie, som 2. verdenskrig og Norge på den tiden.

Tog og jernbane har jeg vært opptatt av. Jeg kjøpte jo Norges eldste togstasjon, Gamle Eidsvold stasjon og har skrevet en bok sammen med faren min om togtrafikken i Norge på slutten av 1800-tallet. Det er morsomt å se hvilken betydning jernbaneutbyggingen fikk; hvordan handelen eksploderte, og hvordan landet ble bundet sammen på en helt ny måte.

Har du noen tanker om hvilken tidsperiode du ville ha levd i, om du kunne ha valgt fritt?

Da måtte det blitt 1950-tallet. Det skjedde så mye i den perioden da Norge ble bygd opp igjen etter krigen, og samtidig var jakt- og fiskemulighetene store. På den tida var fremdeles de store ørretene der! Det var før forsuringen av elver og innsjøer.

Vi nærmer oss et nytt VM i Oslo. Tør du tippe vinneren av femmila?

Jeg har tro på denne ”Northugen”. Og det skyldes spurtevnen hans. Det er mange som har samme potensial som ham når det gjelder resten av løpet, men han er den raskeste spurteren jeg noensinne har sett. Og det gir ham jo et mentalt overtak på konkurrentene. Om han henger med i løpet når det nærmer seg slutten, psyker han jo ut resten. Fordi de vet hva kan prestere i spurten.