Skuffende korte OL-hopp
OL I DAG: HOPP
Under OL i St.Moritz i 1928 var publikum misfornøyd med de korte hoppene i "gigantbakken" og krevde mer action. Det fikk de.
|
|
| Jacob T. Thams hoppet seg til gull under OL i Chamonix i Frankrike i 1924. Foto: olympic.org |
De norske hopperne har klaget over at det er umulig å hoppe langt i OL-bakken i Vancouver. Med hopp på over 100 meter hopper de likevel over dobbelt så langt som vinneren under OL i Chamonix i Frankrike i 1924.
Det var nordmannen Jacob T. Thams som den gang tok gullet hjem – med to ”svev” på 49 meter! Under neste OL i St.Moritz i Sveits i 1928, var vinnerhoppet 15 meter lengre. Også da gikk gullet til Norge.
Det var Alf Andersen som tok med seg gullet hjem fra ”gigantbakken”, som var hovedattraksjon under lekene. Hoppet var på 64 meter, men det var ikke Andersen som hoppet lengst.
På forhånd var det blitt sagt at det skulle være mulig å oppleve hopp på over utrolig 70 meter i denne bakken. Da lengste hopp under første omgang hadde vært på kun 60 meter, kunne ikke de 8000 tilskuerne skjule sin skuffelse og krevde at hopperne fikk større fart.
Og publikum fikk det som de ville – til tross for at føret var isete og farlig. Hopp-vinneren fra OL fire år før, Jacob T. Thams fra Norge, ville gi publikum det de var kommet for og ga alt han hadde. Lengdemåleren meldte 73,5 meter – med fall, selvfølgelig. Med det falt han bokstavelig talt av pallen – men ga publikum en rekordopplevelse.
Vil du vite mer?
"Veien mot vinter-OL" i Levende Historie nr. 1-2010.
