NYHET
Middelalderens brave riddere trengte råd om hvordan de kunne takle posttraumatisk stress, forteller dansk forsker.
|
|
| Traumatisert gjeng? Fra Jan van Eycks alterstykke i Ghent, fullført 1432. Foto: Wikimedia Commons |
Mens vi er godt klar over at dagens soldater kan plages av traumer fra slagmarken, forestiller vi oss ofte at fortidens soldater var mer hardføre.
Tankegangen ser ut til å være at folk var barskere før, noe som gjorde at de mentalt sett tålte kampens hete i langt større grad enn vi gjør i dag.
Slik var det imidlertid ikke, ifølge Thomas Heebøll-Holm fra SAXO-Instituttet på Københavns Universitet.
Han forsker på senmiddelalderens voldsoppfatning, og mener at datidens mennesker slett ikke var mer robuste i forhold til krigstraumer enn vi er.
Faktisk var datidens profesjonelle krigere, altså ridderne, svært opptatt av symptomene på posttraumatisk stress, kan han fortelle til nettsiden Videnskab.dk.
Heebøll-Holm har blant annet studert en bok forfattet av ridderen Geoffroi de Charny, som levde på begynnelsen av 1300-tallet.
– I denne boken omtaler han blant annet de sjelelige konsekvensene av å være ridder. Disse konsekvensene minner mye om symptomene på posttraumatisk stress-syndrom, sier Heebøll-Holm.
– Han tegner et bilde av ridderne som er svært ulikt de voldpsykopatene vi ellers forestiller oss at de var. I tillegg tar han opp problemer og foreslår løsninger på hvordan ridderne kan takle stressfaktorerne, legger han til.
De Charny fremhever blant annet at det er viktig å ikke kjempe for egen vinnings skyld, men for en høyere og rettferdig sak.