Plogen bestemte kjønnsrollene
NYHET
Bruken av plog i fortidens jordbrukssamfunn styrket patriarkatet.
|
|
| Mann bak plogen i det gamle Egypt, cirka 1200 f.Kr. Foto: Wikimedia Commons |
En forskergruppe ved Harvard University, ledet av professor Alberto Alesina, har nylig publisert en interessant studie: Fins det ulikheter i kjønnsroller mellom kulturer som benyttet plog i jordbruket, og dem som ikke gjorde det?
Endevendte Mesopotamia
I det gamle Mesopotamia ble plogen introdusert en gang for mellom fire og seks tusen år siden. Før den kom i bruk, var det kvinnene som hadde hatt hovedansvaret for arbeid med korn og andre vekster, mens mennene hovedsakelig hadde vært jegere og kvegpassere.
Da plogen kom, ble det mennene som tok den i bruk, siden den krevde mer muskelkraft. Samtidig med dette skiftet i arbeidsdeling ser vi også en endring på det kulturelle og religiøse området: Tidligere hadde det kvinnelige stått i sentrum, med tilbedelse av frodige kvinnefigurer som signaliserte fruktbarhet, men nå fikk mannlige guder forrangen.
Historiens dype plogfurer
Alesina og kollegaene hans har tatt for seg 1200 befolkningsgrupper fra hele verden og undersøkt om de brukte plog – ikke alle områder egner seg for å bruke den – og i hvilken grad kvinnene har deltatt i jordbruksarbeidet.
Dataene viste at i “plogbrukssamfunnene” var kvinnene langt mindre involvert i jordbruket enn i dem som ikke brukte plog. Men det overraskende er at undersøkelsen avslører at dette mønsteret fra fortiden også preger kjønnsrollene i dag: Kvinner i samfunn som brukte plog, deltar mindre i yrkeslivet utenfor hjemmet enn de som kommer fra samfunn uten plog.
Dette avspeiles også i holdningene. Mennesker fra “plogbrukssamfunn” er mer negative til at kvinnene skal delta i yrkeslivet i dag, og en høyere andel sier seg enige i påstander som at “kvinner er dårligere ledere enn menn”.
|
|
| Om våren fant man fram plogen i middelalderens Europa. Detalj fra kalenderen Les très riches heures fra cirka 1410. Foto: Wikimedia Commons |
Nissen med på lasset
Oppsiktsvekkende nok viser den nye undersøkelsen også at den historiske arven slår gjennom selv om man emigrerer til et annet land.
Harvard-gruppen undersøkte hvor høy deltakelsen i arbeidslivet er for andregenerasjons innvandrere til USA. Studien slo fast at jenter som kom fra tidligere “plogland”, deltar mindre i arbeidslivet enn de som ikke gjør det. Når foreldrene kom fra hvert sitt land, var det interessant nok holdningene i morens hjemland som hadde størst påvirkning.
