Legionærer og veibyggere
”Alle veier fører til Rom” er et uttrykk som har sin bakgrunn i at alle veiene i Romerriket førte til hovedstaden Roma. Romerne bygget et omfattende veinett over store deler av det europeiske kontinentet.
|
|
| Romerske legionærer med fange. Utsnitt av relieff på sarkofag. |
Via veinettet kunne man komme seg til hovedstaden. Mange av de romerske veiene, for eksempel i Britannia, eksisterer fremdeles.
Romerriket var det riket som byen Roma behersket i antikken. Man regner vanligvis at imperiet varte fra det åttende århundret f.Kr. til det femte århundret e.Kr., altså rundt 1200 år. Det første hundreåret e.Kr. og delvis på 100-tallet ble grensene utvidet mot nordvest til og med Britannia og mot Rhinen og Donau. Riket hadde da nådd sin største utstrekning.
Hæren var ordnet i legioner. En legion bestod av 4000-6000 stridende menn, det vil si legionærer. I lange perioder bestod den stående hæren av 25-30 legioner. Legionene holdt til på faste steder i rikets grenseprovinser, og de spilte en viktig rolle både i det sosiale og kulturelle livet i provinsene.
Soldatene ble utrustet med lærpanser, metallhjelm, avlangt skjold av tre med lærdekke og jernkant, beinskinner, kort tveegget sverd, spyd eller lanse.
Fra 200-tallet e.Kr. ble vernepliktige grenseboere tatt opp som medlemmer i legionene. Også fremmede folkeslag, særlig germanere, kom med i hæren. Man antar at også noen skandinaver kan ha vært soldater for romerne. I så fall ble det vel ikke så greit hvis romerne valgte å angripe det skandinaviske området. Les den spennende historien på nettsidene våre om hva som kan ha skjedd på Jylland rundt år 200.
Wales var den fjerneste utposten for Rommerriket. I Caerleon bygde romerne en festning i år 75. Derfra ble regionen voktet i over 200 år. Hvis du skal til Wales, kan du besøke National Roman Legion Museum i Caerleon ved Newport og oppleve hvordan livet artet seg for soldatene i den romerske hæren.
Publisert 23.11.2008
