De harde trettiåra
Det store børskrakket på Wall Street høsten 1929 symboliserer innledningen til den store depresjonen på 1930-tallet. I mange land kom staten til å gripe aktivt inn. Datidas situasjon er ikke helt uten likhetstrekk med dagens.
|
|
| Menstadslaget i 1931. Sammenstøt mellom arbeidere og politistyrker/militæravdelinger på Menstad. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. |
På 1920-tallet hadde USA blitt den store økonomiske drivkraften i verden. Den republikanske regjeringen støttet storindustrien, som fikk utvikle seg uten statlige inngrep. De høyt oppdrevne kursene på verdipapirer førte til et børskrakk i 1929, med tyngde i oktober. Den økonomiske krisen som startet i USA da, spredte seg til hele verden.
Da demokraten Franklin D. Roosevelt tok over som president fra 1933, ville han ha ”a New Deal” - en ny fordeling av kortene i det økonomiske spillet. Staten ble nå mer aktiv og inngripende og fant det riktig å ta ansvar for den økonomiske utviklingen. Bankene fikk hjelp, staten satte i gang næringsvirksomhet, og man vedtok nye lover for å begrense aksjespekulasjon. Storkapitalen skulle settes under kontroll og hindres i å misbruke sin makt.
I Norge tok høykonjunkturen fra første verdenskrig slutt i 1920. Årene som fulgte, førte med seg mange konkurser og høy arbeidsledighet. For å avhjelpe satte staten og kommunene i gang blant annet vei- og jernbanebygging. Men fra 1931 ble det verre. Antall arbeidsledige i Norge kom opp i rundt 200 000, og mange opplevde tvangsauksjon og annen nød. Fra 1934 begynte det å gå svakt oppover igjen.
Her kan du lese om verdens første finansboble – i 1637.
Publisert 13.10.2008
