Blodigler var utrydningstruet

Bader du i et skogstjern, kan det hende at blodiglene finner deg og suger seg fast til kroppen din. Men få ikke panikk. De 10-20 centimeter lange leddormene er sunne for blodomløpet!

Når iglene biter seg gjennom huden, skiller de ut hirudin, et bedøvende stoff som hindrer at blodet koagulerer. Egenskapen har fra 1500-tallet gjort dyrene ettertraktet til årelating av både mennesker og husdyr. Blodiglene ble satt på betente sår, hemorider og tannbyller, og sugde verken ut av dem. Over hele Vest-Europa ble igler fanget og solgt i stor stil til leger, apoteker og sykehus – mesteparten via iglemarkedet i den tyske byen Horn. I 1832 importerte Frankrike alene 575 millioner igler. Handelen toppet seg tjue år seinere, da lå forbruket bare i Paris på 100 millioner!

Populariteten førte til at iglene nesten ble utryddet i Vest-Europa og måtte oppdrettes på egne iglefarmer. I Norge er blodigla sjelden og finnes i små mengder langs kysten fra Oslofjorden til Hitra. Likevel har lokalbefolkningen mange steder snaket igler til eget bruk. Fangstmetoden var enkel: Man tok av seg på beina, vasset ut i vannet og plukket av iglene som festet seg på kroppen. Det var en populær sport blant gutter, som solgte dyrene til apotekene. I Tvedestrand betalte apoteket ti øre for hver igle i 1900. Den som ikke ville bruke beina, kunne fange iglene ved å legge laken ut i vannet.

På landsbygda kom folk gjerne til ”kloke koner” med plagene sine. Noen av konene oppbevarte blodigler på glass og brukte dem til å få ned betennelser. Derfor ble de også kalt ”iglekoner”. I Eidsberg i Østfold fortelles det at det var vanlig å klemme blodet ut av iglene etter bruk. På den måten kunne de brukes om igjen.

Bruken av blodigler avtok etter forrige århundreskifte, men dyrene ble solgt på apotekene helt fram til 1958, da handelen ble stoppet av helsemyndighetene. I mange år var iglene ute av medisinsk bruk, men de siste 10-15 årene har de kommet til heder og verdighet igjen. Igler egner seg nemlig god til å få blodsirkulasjonen i gang igjen etter en transplantasjon, især når en avkappet finger skal sys på igjen. Blodigler har også blitt tatt i bruk i kreftbehandlingen. Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet forbruker om lag 50 igler i måneden. Dyrene importeres av Norsk Medisinaldepot, som får dem fra en iglefarm i Wales.