Livet til en gigant

Churchills karriere fortjener alle de nesten tusen sidene.

Det fins et fotografi av Winston Churchill (1874–1965) fra januar 1916, da hans politiske ambisjoner hadde lidd et midlertidig skipbrudd og han hadde gått inn i hæren som bataljonssjef på Vestfronten. Han skuler innbitt ut på verden fra under kanten på en fransk stålhjelm. Skikkelsen utstråler ukuelig kampvilje, krigersk lynne og tro på egen skjebnebestemt storhet.

Om denne mannen har Roy Jenkins skrevet en biografi på nesten tusen sider, og spørsmålet melder seg selvsagt om den trenger å være så lang. Svaret må bli ja.

Krigsleder og Nobel-forfatter

Churchills politiske karriere strakte seg over en periode på ufattelige 64 år. Han ble valgt inn i det britiske Underhuset første gang som 26-åring i 1900, og satt der nesten uavbrutt fram til valget i 1964. I løpet av disse årene utkjempet han 21 valgkamper. Han var handelsminister, innenriksminister, marineminister, rustningsminister, krigsminister, koloniminister, finansminister og til slutt statsminister i to lange perioder.
Ved siden av politikken fant han tid til å skrive utallige avisartikler og over tretti bøker, deriblant fire bindsterke historieverk som innbrakte ham nobelprisen i litteratur. En biografi som skal fange inn et slikt livsløp, må nødvendigvis bli omfattende.
I våre dager hviler Churchills storhet først og fremst på hans rolle som krigsleder da Storbritannia sto alene igjen mot Hitlers militærmakt. Selv ikke de mest revisjonistiske historikerne har klart å rokke ved dette.

Kjempet mot indisk selvstyre

Som politiker var Churchill likevel et paradoks. Han betraktet det britiske parlamentariske demokratiet som den beste form for styresett, og advarte i 1930-årene mot faren nazismen representerte. Men han var også en gammeldags, romantisk imperialist. Dette førte til at han i 1930-årene kjempet en meningsløs kamp mot at befolkningen i Britisk India skulle få selvstyre. Hans mange hånlige utfall mot Mahatma Gandhi (1869–1948) tjener ham til liten ære.
Roy Jenkins har spesielt gode kvalifikasjoner for å skrive denne boka. Som politiker satt han selv 35 år i Underhuset og var statsråd for Labour flere ganger. Han krydrer framstillingen med balanserte karakteristikker av de fleste politikerne som preget denne perioden, og boka anbefales til alle som er interessert i britisk historie. Hans brede politiske erfaring, store historiske kunnskaper og evne til å skrive klart og underholdende gjør boka til en fryd å lese.
Ikke overraskende konkluderer forfatteren med at Churchill etter hans mening er den største som har bodd i Downing Street nr. 10. Men Jenkins kan ikke beskyldes for overdreven ærbødighet. I forordet skriver han at han er overbevist om at “alle store menn har sterke elementer av noe komisk ved seg ”.
Dette er en balansert biografi. Den skildrer livet til en gigant, men det er en feilbarlig, svært menneskelig gigant.