Boktips

Audun Holmes bok Da matematikken ble til ser ut til å ha utkommet ”i grevens tid”. Ikke i betydningen ”under grevefeidens tid”, ei heller i en ulykkelig tid, men snarere i betydningen ”i siste liten” eller på rett tid – skal vi tro resultatene fra PISA-undersøkelsen slik de fremstilles i media.

Svenske Herman Lindqvist har skrevet en spennende, detaljrik og lettilgjengelig panoramaskildring om perioden fra 1789 til 1799, da Napoleon tok makten og satte punktum for den første og viktigste revolusjonsperioden i Frankrikes historie.

Trenger vi enda en tykk bok om annen verdenskrig? Siden 1945 er det blitt skrevet tusenvis av bøker om krigen, fra detaljerte spesialstudier til bindsterke oversiktsverker. Man skulle tro at alle sidene ved denne konflikten nå var grundig belyst.

Mange bøker er utgitt om Oslos historie, men ingen er som denne. Gjennom 500 utsøkte bilder i svart og hvitt tar den oss med tilbake til hverdagslivet i hovedstaden den gang Einar Gerhardsen var statsminister og folk så lyst på framtida.

Fra forfatteren av suksessromanen Pompeii kommer nå den andre boka hvor handlingen er lagt til Romerriket. ”Imperium” var det høyeste man kunne oppnå under den romerske republikken. Hvert år ble to nye senatorer valgt til konsuler og fikk dermed ”imperium”; retten til å styre republikken.

På en høy klippe på Englands værharde østkyst, like nord for Newcastle, ruver borgen Bamburgh. Den het i angelsaksisk tid Bebbanburg, og fra dens murer kan man mot nord skimte Lindisfarne, åstedet for et av de første vikingangrepene som er beskrevet i kildene.

Dette er en forførende bok. Og forførelse er et gjennomgangstema i boka. Forfatteren ble også selv forført: Han forteller at han egentlig holdt på med en annen bok da han kom over en fotnote om en ukjent kvinne fra 1700-tallets Frankrike: Émilie du Châtelet. Deretter ble han hodestups forelsket. Akkurat som Frankrikes store forfatter i samtiden, Voltaire.

Visste du at alterfrontaler og helgenstatuer fra middelalderen lyver? Klærne personene i kirkekunsten hadde på seg var et ideal, ikke virkelighet, i hvert fall ikke helt, ifølge forsker Marianne Vedeler. Hun har i et imponerende verk dokumentert og sammenlignet de fleste tekstilfunn fra Norge i perioden 1050–1400 med kirkekunsten.

Rådhuset i Rothenburg i Tyskland er hvert år åstedet for en merkelig scene: Borgermesteren i byen tømmer et stort krus vin i én eneste slurk. Ritualet skal verne byen mot ødeleggelse. Hva er bakgrunnen? Tradisjonen skriver seg fra en episode under trettiårskrigen 1618–48.

Dette er en bok som gir en god og grei innføring i sagakvinnenes liv og virke. Den tar opp de forskjellige sidene ved kvinnenes liv i førkristen tid og i tiden etter, og beskriver hvordan den frie kvinnen var mer likestilt med mannen i vikingtiden (ca. 800–1050) enn etter kristningen og i middelalderen (ca. 1050–1536).