By med kløyvd hjerte
Budapest er delt mellom øst og vest av Donau. Og dypt splittet 50 år etter at sovjetiske styrker slo ned folkets opprør.
Utsikt over Pest. Du kikker ut mellom søylene på plassen utenfor Mátyás-kirken fra 1200-tallet. (Foto: Ungarns ambassade)
Utenfor parlamentet i Budapest, oktober 2006: På plassen som omgir maktas høyborg, står et titalls hvite telt. I stedet for vegger henger det plakater, bannere. Nok løgn! Bedre pensjon! Utenfor et av teltene har noen laget et omriss av Ungarns territorium med telys. Det brenner kontinuerlig, tomme lys erstattes med nye.
Når klokka nærmer seg fire, blir det livligere på plassen. De kanskje hundre ”faste” demonstrantene får selskap av tusenvis av andre. Hver dag. Klokka fire. Med seg har de vekkeklokker, og det blir et salig leven når alle klokkene piper og ringer på samme tid. Symbolikken er tydelig: Nå må Ungarn våkne opp.
Demonstrantene roper ut sin protest. Drama, omveltninger og misnøye. Det er ikke første gang det skjer i Budapest.
Delt av Donau
|
|
| Parlamentet, maktas høyborg. Samlingspunkt for demonstranter mot dagens regjering. |
Du står på Frihetsbrua over Donau og ser deg rundt, og tenker: Dette var en delt by for bare litt over hundre år siden. Den brua du står på, fantes ikke for litt mer enn hundre år siden. Denne ”lille” elva skilte vest fra øst, Buda fra Pest. Donau. Så viktig for denne delen av Europas historie der den går gjennom Wien, Bratislava, Beograd. Og gjennom Budapest. Mellom Buda og Pest.
Hovedstaden i Ungarn, en by med omtrent 1,7 millioner innbyggere. Byen har opplevd de tre store ideologiene i forrige århundre, og bærer preg av det. I dag er Ungarn EU-medlem. Som i resten av Europa var det kapitalismen som vant dragkampen om det tjuende århundre. Og det merkes, det også.
Det er brå kast og store overganger i denne byen.
I hjertet av Europa
Du har nettopp vært på Gellérthøyden og sett utover Budapest. Høyt der oppe: Festningen. Turistene. Frihetsstatuen og borgen Citadella, som reiser seg over byen. Du har sett mer eller mindre vellykkede forsøk på å skjule kulehull fra 2. verdenskrig og fra revolusjonsforsøket i 1956. Kanonene fra 2. verdenskrig som står der på utstilling. Japanere som fotograferer, høylytte stemmer på amerikansk, og der går jammen en guide med det islandske flagget forbi. Det er storslått, og det er masete. Så det er deilig å stå for seg selv på Frihetsbrua og se på Donau.
Men nå vil du fukte strupen og går de hundre meterne til det store innendørsmarkedet Nagycsarnok. Aller først går du opp i andre etasje for å ta deg en øl, gjerne med en pølse til. Så ser du på folkemassene og på alle salgsbodene nede i første etasje, der det selges fersk fisk, fersk kjøtt, ferske grønnsaker. Eller du ser på vinbodene, de små barene, hvorav en er det stedet der den ikke altfor hjertelige kelneren nettopp har gitt deg en halvliter for omtrent seks norske kroner. Og da tenker du: Ah! Nå er jeg i hjertet av Europa.
Mellom øst og vest
Budapest – eller snarere Obuda, det gamle Buda – ble grunnlagt av romerne. Her kan du vandre rundt i ruinene av den første bebyggelsen i Aquincum-museet. Budapest har også sett germanske stammer snuse på byens grenser, og den har vært underlagt en bulgarsk khan. Så kom madjarene – magyarok på ungarsk – med eget finsk-ugrisk språk og egen etnisitet. St. Stefan (István), etterfølger av den store Árpád som ifølge legenden ledet stammene fra de ukrainske steppene til det ungarske kjerneområdet, har fått æren av å samle hele riket samt å kristne det, som prefikset i navnet hans tilsier.
Da madjarene kom rundt år 900, var det bybosetninger på begge sider av Donau, skilt av elva. Slik skulle det forbli i mange år. For tror du ikke de osmanske tyrkerne kom like etter at Pest hadde blitt gjenreist etter mongolenes herjinger i 1241? Muslimene veltet inn i Europa etter at de tok Konstantinopel i 1453. I 1541 nådde de helt til dagens Budapest, og madjarenes rike ble frikoblet fra det kristne Europa.
Men det østerrikske fyrstehuset habsburgerne hadde like før tyrkernes inntog annektert Ungarn. Det skulle med tiden bli viktigere enn den tyrkiske erobringen.
Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn
Tyrkerne ble stormannsgale og banket på Wiens porter. Det ble begynnelsen på slutten av deres sentraleuropeiske eventyr. Ungarn og Budapest ble ”fri”, som en del av det habsburgske imperiet. Eller: byene Buda og Pest ble fri.
|
|
| Kjettingbrua var byens første bru og er et viktig innslag i bybildet. |
Nå er det på tide at du legger turen til Kjettingbrua. Den ble bygd i 1849, som den første brua over Donau. I etterdønningene av revolusjonsåret 1848 i Europa reiste madjarene seg mot det habsburgske åket. Skjønt madjarer: de fleste av heltene fra revolusjonen i 1849 hadde tysk eller kroatisk herkomst. Budapest ble én by og Ungarn ble erklært som eget land.
Opprøret ble slått ned og Budapest ble igjen delt. Men brua stod der, som et varsel. For øvrig: når du står på Kjettingbrua i dag, står du ikke på originalen. Den ble nemlig bomba sønder og sammen av de allierte i 1944, under 2. verdenskrig.
I 1867 ble presset for stort på habsburgerne. Den ungarske adelen krevde og fikk sin plass i solen, og riket ble omdøpt til Østerrike-Ungarn. Budapest ble samlet til én by i 1873 og ble hovedstad i den østlige delen.
Men selv om Budapest produserte tenkere og diktere på løpende bånd, nesten som storebror Wien, var det ingen som tenkte klart nok til å kunne holde hele riket samlet, med kroater, tsjekkere, slovaker, rumenere, tyskere; alle folkeslagene som befolket Østerrike-Ungarn. Det måtte bli konflikt, kan man si i ettertid. Og konflikt ble det. I hele Europa. På grunn av skuddene i provinshovedstaden Sarajevo i 1914.
Tapte landområder
|
|
| Budapest har flere spa der du kan slappe av etter vandring i byens gater. Nyt det varme vannet, den trivelige atmosfæren – og en oppkvikkende massasje. Prisene er like hyggelige som opplevelsen. |
Det har blitt kveld, og du vil ha mat. Så du går på en restaurant i nærheten, gjerne en litt brun en. Og du ser på menyen og tror ikke det du ser. Du kan velge mellom ungarsk fiskesuppe, med karpe fra Balatonsjøen, og gulasj og andebryst og gåselever. Og alt dette på en nokså enkel meny og for en billig penge. Her skal du ikke bli anbefalt et sted å spise, for da kan du gå glipp av nettopp det stedet som ligger like utenfor hotellet ditt og som denne skribenten ikke har vært på, det stedet som har alt du måtte begjære. Tipset blir altså: gå til nærmeste restaurant eller bar med matservering. Og bli overrasket.
I 1920 ble Ungarn et selvstendig og kraftig desimert, men meget homogent land. I alle himmelretninger måtte det avgi landområder. En stor del av de etniske ungarerne havnet innenfor grensene til Romania og Tsjekkoslovakia.
Du kan spørre mannen ved nabobordet hva han synes om rumenere og slovaker, for nå løfter han glasset for å skåle med deg. Svaret vil lære deg at sårene etter krigsoppgjøret fortsatt ikke har grodd. Den liberale mannen til venstre sier:
– Derfor er EU så viktig. Når landegrensen blir svekket, kan vi komme nærmere våre brødre og landsmenn i utlendighet.
Nasjonalisten ved bordet til høyre sier:
– Vi må bygge ungarsk stolthet igjen. Vi bør ta tilbake områdene rumenerne har tatt fra oss, Transilvania er ungarsk! Hva jødene angår ...
Jødene, ja. Det frie Ungarn fikk ikke være fritt annet enn på papiret så veldig lenge. Først kom Hitlers Tyskland. Fascismen ble tvunget på befolkningen etter tysk press og ungarsk medløperi. Det kom til å koste Budapests omtrent 250 000 jøder dyrt. Selv om du ser mange synagoger i byen, noen av dem blant de mest storslåtte i Europa, ble opptil 40 prosent av jødene deportert og drept i løpet av krigen. Ungarn var, som så mange andre land på Balkan, tyskernes ivrige løpegutt.
Fra diktatur til diktatur
Tyskland tapte krigen, og med dem deres medløpere. Budapest ble utsatt for et kraftig alliert bombardement og russisk beleiring. Titusenvis av sivile mistet livet og byen ble knust. Men friheten vant de, ungarerne.
Eller ikke. Neste sørgelige avsnitt i historien kan du se på Terrorhuset, som ligger i det gamle hovedkvarteret til det hemmelige politiet, Ungarns svar på KGB. For da nazismen ga tapt, varte det ikke mer enn fire år før et nytt totalitært regime var etablert.
Fra 1949 styrte kommunistene i landet, som byttet navn til Folkerepublikken Ungarn. I Budapests gater vaiet det ungarske flagget med kommunismens røde stjerne og hammer og sigd i midten. Summariske rettssaker, forsvinninger og frykt var tidens tegn. Det kan du oppleve på nært hold på Terrorhuset. Informasjonen er kanskje ikke så fyldig, men man har gjenskapt en følelse av uhygge, og i kjelleren ser du torturkammer og fæle redskaper. En verdig ”hyllest” til fascismens og stalinismens Budapest.
Oppstanden i 1956
|
|
| Scene fra oppstanden i Budapest i 1956. Opprørerne feirer at en russisk tanks er erobret. Seinere var det lite å feire. |
I all elendigheten bør du ikke glemme at i 1956 gjorde Budapests befolkning opprør. 23. oktober det året utviklet en liten studentdemonstrasjon seg til en massemønstring med rundt 200 000 demonstranter i gatene. Kravet var frihet! Selve demonstrasjonen var mulig på grunn av en viss oppmyking av systemet etter Stalins død i 1953.
Du er på jakt etter flere minner fra den nære historien, så du sitter på bussen på vei til Memento Park, statueparken der du finner gamle kommunistmonumenter som ble fjernet fra Budapests gater. Men først bør du ha opplevd litt av gløden fra oktoberdagene i 1956. Det gjør du best ved Imre Nagy-monumentet som ligger i Vértanúk-parken like ved parlamentet. Monumentet er reist til minne om politikeren som fikk makta etter at russerne ble jaga på dør etter noen dagers kamper i oktober, og som ble Ungarns reformator.
Så lenge det varte. Revolusjonen ble slått ned allerede 4. november, da russiske tropper marsjerte i Budapests gater. Det skulle bety mer enn tretti nye år i kommunismens klamme favn. Men ta turen innom Kossuth Lajos-parken. Der vil du finne en evig brennende ild, tent til førtiårsjubileet for oktober 1956. Ilden skal symbolisere at man kanskje tapte, men at man aldri ga opp. 1956 er til stede i Budapest, overalt. På turistkontoret kan du få egne kart over monumenter som feirer opprørsdagene eller sørger over nederlaget.
|
|
|
Norskungareren Ferenc Nagy beretter om byen og sin egen historie. Han ble selv såret av skudd fra russerne under oppstanden i 1956, men greide å rømme og har siden bodd i Trondheim. (Foto: Jo Moen Bredeveien) |
Men du var altså på vei til statuene utenfor byen, du vil jo ha et inntrykk av gatebildet under kommunismen. Du får se enorme statuer – av Lenin, Marx, Engels, monument til vennskapet mellom Sovjetunionen og Ungarn ... Siste nytt er en gjenskaping av Stalins sko fra kjempemonumentet som ble revet av en rasende folkemengde i 1956, i utkanten av Heltenes park.
– Hvorfor bare skoa? spør jeg.
– Vi vil ikke ha Stalin her, er svaret. – Det får holde med skoa.
Og der Stalin sto før? Her er det nylig avduket et monument til revolusjonen.
En glitrende europeisk storby
Og nå har du, mot slutten av oppholdet ditt i Budapest, tatt ut retningen mot parlamentet, et praktbygg verdt en titt der det ligger omtrent på elvebredden, på høyde med Frihetsbrua. Du skal se på det demokratiske Ungarn. Ungarn ble nemlig fritt fra Sovjetunionen i 1989. Fryd og gammen! Jubel i gatene, og endelig kunne Imre Nagy få en statsbegravelse. Så ble landet medlem av EU i 2004. Det vestvendte Ungarn med sin stolte, europeiske hovedstad var tilbake i det gode selskap.
Men i det unge demokratiet sier massene til slutt: nok er nok. Nok løgn, nok fattigdom, nok reformer uten synlige resultat. Det ulmer, og det har blusset opp en gang allerede, i opptøyer og brennende biler. Demokrati er heller ingen dans på roser.
Men det er nok bedre enn under det gamle regimet. Budapest er ren og de grå fasadene pusses og males, hele tiden og overalt. Byen våkner til sin gamle storhet igjen. Som norskungareren Ferenc Nagy sier over en kaffekopp på Café New York:
– På åttitallet var jeg flau over å vise fram Budapest til norske venner. Og se nå hvor fint det har blitt, bare se deg rundt!
Så jeg ser meg rundt. Kafeen ble nylig restaurert tilbake til sin prakt fra slutten av det nittende århundre. Det glitrer i vegger og tak, det er utsmykninger og detaljer som ikke er til å tro. Og det er dyrt, ikke noe for pensjonister med en pensjon på 50 000 forint i måneden. Og kanskje tenker du som meg der du er i ferd med å avslutte ditt opphold i Budapest over en kopp kaffe på Café New York:
– Det går fra en ekstrem til en annen, gitt. Også for Budapest. Eller: Nettopp for Budapest.
Vil du vite mer?
FORFATTER
Jo Moen Bredeveien er masterstudent i historie og frilansjournalist på deltid.
BØKER
Ungernrevolten1956. Tolv dagar som skakade världen av Victor Sebestyen, oversatt til svensk av Mia Mårtensson, Prisma, 2006.
The Rough Guide to Budapest av Charlie Hebbert og Dan Richardson, siste utgave 2006.
A concise history of Hungary av Miklós Molnár, oversatt til engelsk av Anna Magyar, Cambridge University Press, 2001.
Til Ungarn.Diktsamling, redigert av Jahn Otto Johansen, Studentersamfundet, 1957.
