Amatøren løste gåten
En arkeolog oppdaget for litt over hundre år siden ubegripelige skrifttegn på leirtavler fra Kreta. Men det måtte en amatør til for å tyde dem.
Palasset i Knossos ble antakelig påbegynt ca. 1900 f.Kr. Det meste av palasset ble ødelagt 500 år seinere, men ble rekonstruert av sir Arthur Evans på begynnelsen av 1900-tallet.
Første juli 1952 kom en 30 år gammel britisk arkitekt, Michael Ventris, med en sensasjonell nyhet på BBC: Han hadde knekket koden til et av verdens mest ”umulige” språk; det såkalte linear B på Kreta. Det var et av Europas eldste og mest gåtefulle skriftspråk, og eksperter hadde holdt på i årevis uten å greie å tyde det.
Smykkesteiner med mystiske tegn
Historien om tydningen av linear B begynte i Athen i 1890-åra. En engelsk arkeolog, sir Arthur John Evans, som oppholdt seg i byen, ble oppmerksom på at smykkesteinene som mange greske kvinner bar, hadde inngravert mystiske tegn – tegn som kunne se ut til å være språktegn.
|
|
| Tegnene, såkalt linear B, som amatøren Michael Ventris greide å tyde. Foto: Citadellmuseet Mykene. |
Evans fikk seg fortalt at steinene skrev seg fra Kreta. Han var godt kjent med den høye sivilisasjonen som var utviklet på øya i forhistorisk tid, og hadde tidligere vært inne på at et så godt organisert samfunn neppe kunne ha fungert uten et skriftspråk. Han satte dermed i gang med utgravninger i Knossos på Kreta, en eldgammel by som er omtalt hos den greske forfatteren Homer. På dette tidspunktet var verkene til Homer de eldste eksempler på indoeuropeisk språk man kjente til i Europa.
Amatøren inn på banen
Evans hadde hellet med seg, og allerede etter en uke fant han leirtavler med innskrifter. I den følgende tida grov han fram en stor mengde leirtavler med skrifttegn som han kalte minoiske – etter sagnkongen Minos. I 1909 publiserte han Scripta minoa I, som gjorde verden kjent med de nye funnene.
Evans og en rekke andre vitenskapsmenn prøvde seg i de følgende åra med ulike teorier for å tolke tegnene, men forgjeves. Framgangen kom først da en amatør, den unge britiske arkitekten Michael Ventris, trådte inn på scenen. Han hadde i sin ungdom hørt et foredrag av Evans om den glemte sivilisasjonen og den mystiske skriften, og gåten hadde fengslet ham slik at han aldri glemte det. I 1948 var han ferdig med arkitektutdannelsen og kastet seg over studiet av de minoiske tekstene.
En revolusjonerende teori
Det ble tidlig klart for Ventris at det egentlig var tre skriftsystemer i bruk på leirtavlene. Det ene var med hieroglyfer og lot seg nokså raskt tyde, fordi de egyptiske hieroglyfene allerede var tolket. Men de to andre skriftsystemene var gjenstridige. De var skrevet på linjer, og fikk derfor betegnelsene linear A og linear B.
Det virket for Ventris som om linear B kunne inneholde ca. 89 tegn. Noen av tegnene forekom ofte i grupper, og det var rimelig å oppfatte dem som ord. Men det fantes også enkeltstående tegn som kunne være ord med bare én språklyd. 89 tegn var imidlertid for lavt til å representere en bildeskrift, men for høyt til å være alfabetisk. Derfor kom Ventris fram til en helt ny teori: Dette måtte være en stavelsesskrift, det vil si at hvert tegn stod for én stavelse. Men tolkningen var ikke helt enkel likevel – man visste ikke hvilket språk det dreide seg om.
Ventris trodde lenge språket måtte være en form for etruskisk. I 1952 konkluderte han likevel slik: ”I løpet av de siste ukene har jeg kommet til den slutning at tavlene fra Knossos og Pylos likevel må være skrevet på gresk – et vanskelig og arkaisk gresk, ettersom det er fem hundre år eldre enn Homer og skrevet i en temmelig forkortet form, men ikke desto mindre gresk.”
Med Homer i verktøykassa
Kunne teorien om stavelsesskrift knekke koden? Ventris la merke til at visse ord forekom hyppig og kunne være navn på byer som hadde drevet med handel i området. Med skarpsindig analyse fant han navnet A-mi-ni-so, som måtte være havnebyen Amnisos, som Homer nevner. På samme måten fant han fram til navnet Ko-no-so, datidas stavemåte for Knossos.
Nå hadde han stavelsen ko- og gikk videre til ordet koros, som betyr ”gutt” på gresk. Dermed hadde han noen helt avgjørende biter i puslespillet, og veien åpnet seg for å tolke stadig flere ord. I dag er nesten alle tekstene tydet, takket vært den unge arkitektens epokegjørende analyse.
Blomstrende kultur – og katastrofe
De minoiske tekstene er lister over varer som ble omsatt i handel, og de gir mange innblikk i livet i en høyt utviklet bykultur, med et sterkt spesialisert yrkesliv. Her fantes vevere og skreddere, pottemakere og parfymeprodusenter, husbyggere og skipsbyggere, våpensmeder og soldater til å håndtere piler og buer, sverd og skjold. Hæren spilte en stor rolle og var utstyrt med hester og stridsvogner.
Noen tavler, som kanskje er av de yngste, nevner en fiende som truer samfunnet, og som man forbereder seg til å forsvare seg mot. Kanskje er det denne fienden som til slutt ødelegger hele det blomstrende kultursamfunnet, blant annet det praktfulle palasset i Knossos. Katastrofen skjedde omkring 1400 f.Kr., men fremdeles er det uklart hvem angriperne var.
Uansett hvem det var som overtok kontrollen over Kreta, fulgte en lang kulturell mørketid, og skriftspråket ble glemt. Kanskje ville vi få flere biter til puslespillet om undergangen dersom linear A ble tolket – det har ingen ennå greid.
