Tekst og foto: Trond Rødsmoen

– Det er et samfunn jeg rett og slett ikke ville ha overlevd i. Jeg ville ikke vært tøff nok, og hadde bukket under, sier Kim Hjardar. Historikeren kommer i disse dager med bokverket Vikinger i krig, der han og medforfatter Vegard Vike byr på en omfattende framstilling av vikingtida (ca. 800–1050), om vikingenes samfunnsorden, verdier, skips kultur, våpen og – ikke minst – herjinger i øst, vest og sør.

– Det som har overrasket meg mest underveis, er hvor krigersk og voldelig vikingsamfunnet faktisk var. Den sterkestes rett gjennomsyret samfunnet, og man hevdet seg på andres bekostning. Krigsideologien var overalt, sier Hjardar.

Mer enn barbari

I moderne tid har vikingen mistet mye av sin glans. Med dagens rådende verdier har det vært naturlig å ta avstand fra våre forfedre som i utallige kilder framstår som plyndrende voldsmenn, drevet av en barbarisk urkraft.

– Krigen som grunnleggende verdi i vikingsamfunnet er blitt underkommunisert i vår tid, sier Hjardar. – Det er urimelig å dømme vikingen ut ifra vår tids humane verdier, som er resultat av tusen år med kristendom. Vi må se ham i forhold til hvordan krigen gjennomsyret samfunnet, og der det kun fantes trygghet i hvem du var alliert med eller hadde som venner.

Plyndring ga ære

– Vi ønsker ikke å glorifisere krigeren, men framstille samfunnet og dets verdier på en nøktern måte. Se vikingenes brutale handlinger i Europa i en sammenheng, sier Hjardar. – Vikingene levde i et klassesamfunn, og det var rikdom som skapte klasseskille. For dem var det likhetstegn mellom plyndring, rikdom og ære, og siden det var mye rikdom å hente i Europa, er det ikke rart at de dro på plyndringstokt. Å dra på tokt bidro til økt ære, noe som igjen ga makt. For vikingen betydde posisjon alt, og mye energi ble brukt på å opprettholde den. Sånn sett var vikingtida et rotterace.

Holdt med den sterkeste

Vikingen var også en pragmatiker. Han holdt med den sterkeste, og skiftet derfor lett allianser. Selv omvendelsen til kristendommen bar preg av fornuft mer enn av overbevisning.

– En ny tro ga nye, mektige allianser og var et nytt våpen som kunne brukes til å underkaste seg andre, sier Hjardar. Selv er han med i Borre Vikinglag, som har som formål å spre kunnskap om dagligliv og håndverk i denne perioden. Hvorfor da 400 sider om krig?

– Det som særlig appellerer, er kunstuttrykket i vikingkulturen og oppdagertrangen deres, men alt dette er uløselig knyttet til krigen som verdi. I en del områder herjet vikingene konstant i 40 år, og de satte en stopper for det frankiske rikets ekspansjon. Vikingenes påvirking av europeisk statsdannelse er større enn mange tror.

I Levende Historie nummer 5-2011 kan du lese et utdrag fra boka Vikinger i krig.