Den korteste krigen i historien sto mellom Storbritannia og Zanzibar i 1896. Kampene varte i bare 38 minutter.

Den østafrikanske øya var et senter for handel og slavetrafikk i Det indiske hav, og hadde tilhørt Oman siden 1698. Fra 1850 tok imidlertid britene over stadig mer av styre og stell.

De fikk i stand en avtale med araberne om å avskaffe slaveriet, og i 1890 annekterte de Zanzibar som protektorat.

Konflikten mellom supermakten og øyfolket startet da sultan Sajjid Hamad bin Thuwaini døde 24. august 1896. Han hadde samarbeidet lydig med britene i mange år.

Hans død utløste en maktkamp blant familieklanene på øya, og 29 år gamle Khalid bin Bargash seiret. Men britene luktet trøbbel. Bargash var ikke bare en ivrig tilhenger av slaveriet, men også av selvstendighet fra koloimakten.

De foretrakk den gamle sultanens nevø, Hamud bin Mohammed, i stedet og anklaget Bargash for å ha ”ranet til seg tronen uten å spørre den britiske majestet”.

Kuppmakeren fikk et ultimatum: Trekk deg før klokka 09.00 den 27. august, ellers går vi til angrep!

Klanene så på kravet som en utidig innblanding i indre forhold. Bargash var tross alt sønnesønn av Sajjid Said, sultanatets grunnlegger.

Den unge sultanen prøvede å forhandle, men britene nektet. De franske, tyske og amerikanske styresmaktene kunne heller ikke hjelpe: De var låst av avtaler om ikke å blande seg i Storbritannias saker.

For å forsvare seg mønstret Bargash en hær på 2800 mann og stiftet en flåtestyrke med bare én båt, den utrangerte yachten HHS ”Glasgow” – sultanens egen.

Samtidig sendte britene fem splitter nye krigsskip inn på havna til hovedstaden Stone City. Og presis klokka 09.02 den 27. august åpnet britene ild.

Sultanens palass ble bombardert sønder og sammen. Soldatene på land besvarte ilden så godt de kunne, og det gjorde også ”Glasgow” med sin gamle munnladerkanon – bare for å bli skutt i filler øyeblikkelig.

Like fullt fortsatte mannskapet om bord å fyre løs på fienden helt til båten gikk under.

Klokka 09.40 var slaget over. 500 soldater hadde mistet livet.

Bargash flyktet til det tyske konsulatet, som ga ham politisk asyl, men rømte seinere videre til Tanzania, der han ble arrestert av britene i 1916. Han ble satt fri og døde i Kenya i 1927.

Etter krigen krevde britene erstatning fra Zanzibar. De ville ha betalt for hver eneste granat som ble avfyrt. Kravet ble senere forkastet.