Meld deg på vårt
Nyhetsbrev
På denne dag
1919 grunnla Benito Mussolini det italienske fascist-partiet
| Følg Levende Historie i sosiale medier: | |||||
|
|
||||
BOKTIPS
Ypperlig om italiensk onde
“Verdens første mafiaroman” – første gang på norsk.
NYE BØKER
En historiebok i tre etasjer. Boskikk i byen 1865–2002
Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland
1812. Napoleons russiske tragedie
Under halvparten var bønder i 1700
NYHET
Mindre enn halvparten av Englands befolkning jobbet som bønder rundt 1700. Det var et resultat av "den industriøse revolusjonen".
|
|
| Leigh Shaw-Taylor. Foto: Cambridge University |
Før den industrielle revolusjonen var det store flertallet bønder. Det er iallfall hva vi har trodd. Nå viser det seg at den engelske befolkningen endret seg markant hva gjaldt yrkessammensetting allerede før den industrielle revolusjonen.
Historikeren Leigh Shaw-Taylor leder forskningsprogrammet The occupational structure of Britain c.1379–1911 ved Cambridge University.
Shaw-Taylor og hans medarbeidere har på bakgrunn av tallene som tilgjengelige, regnet seg fram til at bare 24,1% av den mannlige arbeidsstyrken i England anno 1710 jobbet i primærnæringene. 34,5% jobbet i sekundærnæringene, 17,4% i tertiærnæringene og 24% tilhørte gruppen "arbeidere" ("labourers").
– Det viser seg at mindre enn halvparten av befolkningen jobbet som bønder i 1700. Mye tidligere en man har trodd, sier Shaw-Taylor til avisa Boston Globe. – Det betyr at store strukturendringer fant sted allerede før perioden med moderne økonomisk vekst. Det er faktisk ganske klart at utviklingen begynte mer enn hundre år tidligere.
Funnet til Shaw-Taylor og teamet hans er foreløpig siste brikke i et pågående historisk puslespill som kartlegger den økonomiske utviklingen i tiden rett før den industrielle revolusjonen. På engelsk blir perioden kalt, med et ordspill, "The Industrious Revolution". Uttrykket kan oversettes med "den flittige revolusjonen" på norsk, men ordspillet blir beholdt om vi bruker betegnelsen "den industriøse revolusjonen".
|
|
| Bondeliv på 1700-tallet. Maleri av George Stubbs fra 1785. Foto: Wikimedia Commons |
Begrepet ble lansert av den nederlandske historikeren Jan de Vries i 1994, og beskriver perioden mellom 1600–1800 – selv om tidsrommet vil variere mellom ulike land og regioner.
Også i de 100 årene før industrialiseringen begynner skjer det altså en markant økonomisk vekst. Folk jobber mer utenfor familiegården, og særlig kvinner tar seg lønnet arbeid istedetfor å drive med husholdningsproduksjon. I hundreåret før den industrielle revolusjonen blir det nemlig mulig å kjøpe billige og attraktive varer på markeder istedetfor å lage dem selv.
Det har også vært foreslått at folk begynte å jobbe betraktelig mer – i betydningen lengre eller flere dager – enn de gjorde tidligere, men dette er ikke alle historikere enige i. De Vries mener imidlertid at så er tilfelle, og peker på at mange gamle helligdager ble fjernet etter reformasjonen.
Vil du vite mer?
fra 22. mars
Tidligere numre
Kjøp tidligere numre av Levende Historie enkeltvis eller som årganger.
Redaksjon: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48,
e-post
levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.