I 1776, 57 år etter at Daniel Defoe skrev romanen Robinson Crusoe, ble åtte mennesker reddet fra det forblåste og ugjestmilde korallrevet Tromelin, den gangen kalt Île de Sable – Sandøya. Der hadde de vært i 15 år etter at slaveskipet som fraktet dem, gikk på grunn.

Det franske skipet "Utile" som havarerte i juli 1761, fraktet en ulovlig last med slaver fra Madagaskar og skulle til den franske kolonien på Mauritius. Minst 70 av de over 150 slavene omkom, fordi de var stengt inne under dekk. Også 20 sjømenn mistet livet.

88 slaver overlevde forliset, sammen med 122 av skipets mannskap og passasjerer. Men flere av slavene skal ha dødd av tørst fordi de hvite holdt ferskvannet for seg selv til de fikk gravd en brønn.

De skipbrudne bygde en liten båt av vrakrester, og de 122 hvite forlot øya. De lovte å komme tilbake og hente slavene, og prøvde også på det. Men Frankrike var i krig med Storbritannia, og den franske guvernøren på Mauritius nektet å risikere å miste enda et skip. De 60 gjenlevende ble overlatt til sin skjebne.

Nå, 230 år seinere, har et team av franske arkeologer brukt en måned på å undersøke vraket og spor fra slavenes opphold på øya. De har oppdaget noen av hemmelighetene om hvordan de skipbrudne greide å skape et samfunn og holde seg i live på det ufruktbare og utsatte revet, som jevnlig ble herjet av tyfoner. De reiste små hytter av koraller og hardstampet sand. De bygde en fellesovn og holdt den samme ilden brennende i 15 år. Maten besto av skilpadder, sjøfugler og muslinger.

Offisielle franske dokumenter forteller at 18 av de overlevende lagde en flåte og dro fra øya, men det er ikke kjent hvordan det gikk med dem. I 1776 strandet en fransk sjømann på øya, og han fikk med seg seks personer på en flåte til Mauritius. Like etterpå kom et fransk skip og tok med seg de siste åtte, blant dem en familie med bestemor, mor og en liten gutt som var født på øya.

Den nye guvernøren på Mauritius fastslo at de tidligere slavene var frie mennesker, siden de var kjøpt ulovlig på Madagaskar. Han adopterte den lille familien og ga gutten navnet Jacques Moise, Jacques etter seg selv og Moise (Moses) fordi gutten var reddet fra vannet.

De arkeologiske undersøkelsene på Tromelin er sponset av UNESCO, og er en del av organisasjonens kamp mot slaveri.

Tromelin-prosjektets hjemmeside: HER

Les mer..

Publisert 6. februar 2007