Meld deg på vårt
Nyhetsbrev
På denne dag
660 f.Kr. ble ifølge legenden den japanske nasjonen født
| Følg Levende Historie i sosiale medier: | |||||
|
|
||||
Når forsto vi at jorda er sårbar?
AKTUELT
I dag samles en rekke land i København til toppmøte om klimaet. Når begynte vi egentlig å skjønne at jorda er sårbar?
|
|
| Klimaets historie er lang, men det er ikke lenge siden vi mennesker oppdaget at også klimaet har en historie. |
I perioden mellom starten av den industrielle revolusjon, rundt 1750, og i dag, har temperaturen på jorda steget én grad. I desember vil representanter fra nesten to hundre land slå sine kloke miljøhoder sammen for å finne ut hvordan vi kan bremse den globale oppvarmingen.
Latterliggjøring av klimapioner
Meteorolog Erik Kolstad og geolog Øyvind Paasche har nylig gitt ut boka ”Hva er klima”. Denne tar for seg kortvarige og langvarige fenomener som påvirker klimaet vårt – alt fra vinder til istider.
– Når begynte mennesker å bry seg om klimaet?
– For å kunne si noe om det må vi gå tilbake til slutten av 1830-tallet, forteller Paasche. – Da oppdaget den sveitsiske forskeren Jean Lous Rudolphe Agassiz (1807–73) på sine mange turer i Alpene spor etter noe han mente måtte ha vært isbreer. Det førte til at han lanserte en teori om at jorda har opplevd ulike istider – og dermed klimaforandringer.
Men det ble ingen laurbærkrans på fjellvandreren fra Sveits. Han ble gjort til latter.
– Kollegaene til Agassiz forsøkte å få ham fra å fortelle om istidsteorien sin. De fryktet at han ville fremstå som en idiot og miste all troverdighet som forsker, forteller Kolstad.
Hvorfor? De to forskerne innvier oss i naturforståelsen for et par hundre år siden: Da var det opplest og vedtatt at alt i naturen var skapt av Gud, og forklaringen på uforklarlige fenomener – som for eksempel store kampesteiner midt på et jorde – var alltid syndfloden. Men heldigvis for Agassiz hadde det gått noen hundreår siden mennesker med kjetterske tanker som han selv havnet på bålet. (Se ellers mer om Agassiz og istidsteorien i Levende Historie nr 1,2008.)
Drivhuseffekten påvist for hundre år siden
Under klimatoppmøtet i København er det overordnede målet å komme fram til en bindende avtale om å redusere utslipp av klimagasser i verden, spesielt karbondioksid (CO2).
– Klimatrenden ”global oppvarming” har bare så vidt hatt hundreårsjubileum, kan Kolstad fortelle. – Det var en svensk kjemiker, Svante Arrhenius (1859–1927), som fant ut at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har betydning for temperaturen på jorda.
Arrhenius lurte på om forandringer i CO2-innholdet i atmosfæren kunne sette i gang en ny istid. Utregningene hans ga ham svaret: En lavere mengde av CO2 i atmosfæren ga også lavere temperatur på jorda. Da han regnet på hva som ville skje dersom CO2-nivået i atmosfæren doblet seg, oppdaget han at temperaturen ville stige med 5 til 6 grader. Denne oppdagelsen kjenner vi i dag som ”drivhuseffekten”.
– Ironisk nok var Arrhenius veldig positiv til en temperaturøkning. Kolstad ler over hvor politisk ukorrekt en slik holdning ville ha vært i dag, men kjemikeren fra det kalde Sverige så økonomiske fordeler av et varmere klima og lengre vekstsesong for jordbruket.
– I tillegg undervurderte han fullstendig evnen vår til å industrialisere verden. Han trodde aldri CO2-nivået i atmosfæren ville stige så mye, legger Paasche til.
Les videre i siste nummer av Levende Historie nr 6-2009.
Publisert7.12.2009
Vil du vite mer?
"Miljøhistorie: Vårherres klinkekule" i Levende Historie nr 6-2009
"Istida inn i varmen" i Levende HIstorie nr 1-2008
fra 22. mars
Tidligere numre
Kjøp tidligere numre av Levende Historie enkeltvis eller som årganger.
Redaksjon: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48,
e-post
levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.