Nelson Mandela ble arrestert i 1963 sammen med store deler av ledelsen i det politiske partiet African National Congress (ANC). Alle var siktet for høyforræderi. De var anklaget for å ha planlagt sabotasjeaksjoner mot regjeringen i Sør-Afrika. Målet var å styrte apartheid-regimet og gi svarte sørafrikanere like rettigheter som hvite.

Mandela forventet dødsstraff, og erklærte seg derfor skyldig i høyforræderi – for på den måten ville han få mulighet til å forklare hvorfor han hadde satt i gang en væpnet kamp. Han avsluttet forsvarstalen sin slik:

”Jeg har valgt å dedikere mitt livsløp til kampen for (frigjøringen av) det afrikanske folket. Jeg har kjempet imot hvit dominans, og jeg har kjempet imot svart dominans. Jeg har holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle kan leve sammen i harmoni og med samme muligheter. Dette er et ideal som jeg vil leve for og også håper vil bli oppnådd i min livstid. Men om det skulle kreves, så er det et ideal som jeg er forberedt på å dø for.”’

Hele ledelsen i ANC ble dømt til livsvarig fengsel for planlegging av væpnet kamp. Mandela satt fengslet i 27 år, hovedsakelig på øya Robben Island utenfor Cape Town. Her fortsatte han frihetskampen for landets svarte befolkning.

Resultatene kom. Den svarte befolkningen demonstrerte, FNs medlemsland boikottet Sør-Afrika, det var unntakstilstand i landet i tre år – inntil Sør-Afrikas president Fredrik Willhelm de Klerk holdt sin åpningstale i nasjonalforsamlingen 2. februar 1990:

- Forbudt mot den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen ANC er opphevet, og ANC-lederen Nelson Mandela vil bli løslatt uten betingelser

11. februar gikk Nelson Mandela ut av fengselet på Robbin Island hånd i hånd med sin kone Winnie.
Under åpningen av nasjonalforsamlingen i Sør-Afrika før helgen ble Mandela, nå preget av sin alder, hedret for at det er 20 år siden han slapp ut av fengsel – og startet arbeidet med å sette en ny kurs for Sør-Afrika.