Ved den gamle handelsbyen Efesos i Vest-Tyrkia har forskerne for første gang funnet et gravsted som de med sikkerhet kan si var forbeholdt gladiatorer. Granskingen av beinrester og skadene de har blitt påført, har allerede gitt mye ny kunnskap om gladiatorenes liv og levnet.

Efesos, på vestkysten av Lilleasia, var et kulturelt sentrum i Romerriket og kunne måle seg med både Alexandria og Antiokia. Her lå også en av de største arenaene for gladiatorkamper. De sagnomsuste slåsskjempene var antikkens største idrettshelter. Men hvilke farer utsatte de seg for hver gang de trådte ut på kampplassen? Hadde de noen særlig sjanse til å berge livet?

Disse spørsmålene, og mange flere, håper vitenskapsmennene nå å få svar på, melder BBC Timewatch. Gravene i Efesos inneholder tusenvis av beinrester, som ble funnet sammen med tre gravstøtter. Monumentene har inngraveringer som tydelig forestiller gladiatorer.

I fem år har to patologer fra Det medisinske universitetet i Wien, professorene Karl Grossschmidt og Fabian Kanz, møysommelig gransket skjelettmaterialet. Ifølge dem kommer beinrestene fra minst 67 personer. Nesten alle har dødd i 20–30-årsalderen.

Mange av skjelettene har skader som har leget seg. Det tyder på at dette har vært menn som var høyt verdsatt og som fikk god og kostbar medisinsk behandling. En av kroppene viser til og med tegn på å ha gjennomgått en amputasjon. Derimot later ingen til å ha fått mange skader samtidig. Det indikerer at gladiatorene har deltatt i organiserte dueller med strenge regler under ledelse av en dommer.

Fra skriftlige kilder vet vi at hvis den slagne gladiatoren ikke hadde vært dyktig eller modig nok, ville tilskuerne forlange at han ble drept. De forventet at den tapende part døde "som en mann" og forholdt seg rolig når han skulle avrettes. De østerrikske patologene har funnet flere ødeleggelser på ryggsøylene til skjelettene som forteller hvordan disse henrettelsene har foregått. De stemmer godt overens med gamle romerske bilder av menn som kneler og får et sverd stukket nedover halsen og ned i hjertet.

Noen av kraniene fra Efesos har dessuten rektangulære hull som ikke har blitt påført med noe kjent gladiatorvåpen. I stedet kan de skyldes slag med en tung hammer. Professor Kanz mener at dette er spor etter nådestøt: – Det kan ha vært en assistent på arenaen som hadde jobben med å gi sårete gladiatorer nådestøtet. Det har da dreid seg om gladiatorer som kjempet fremragende, men som hadde så alvorlige skader at de ikke kunne overleve. Det siste slaget var ment å forkorte lidelsene.

Hvis en gladiator klarte å overleve tre år på arenaen, ble han satt fri. Etterpå ble de ofte lærere på gladiatorskolene. Ett av skjelettene som er funnet ved Efesos, ser ut til å ha tilhørt en slik pensjonist. Hodet har tydelige spor etter gamle skader, men ingen har vært dødelige. Gladiatoren har levd like lenge som alminnelige romere, og døde sannsynligvis av naturlige årsaker. Historiske kilder forteller likevel at en gladiator hadde små sjanser til å overleve.

Les mer...

Publisert 3. mai 2007