logo

Meld deg på vårt

Nyhetsbrev

mai
22

På denne dag

1875 ble meter-systemet innført i Norge

Følg Levende Historie i sosiale medier:
Bli fan på Facebook! LH på Twitter
Send Postkort
Test deg selv

BOKTIPS

Skjult kritikk av profeten

Levende fortalt om islam og Muhammeds liv og lære.

Les mer...

NYE BØKER

Ola Flyum og Øyvind Skarsem
Rinnan-jævel!

Barry Strauss
Spartacus og slaveopprøret

Adam Zamoyski
1812. Napoleons russiske tragedie

Les mer...

Folkemord i 1915 ennå betent

Bookmark and Share

At armenerne ble utsatt for et folkemord for rundt hundre år siden, blir ennå benektet av tyrkiske myndigheter. Det måtte Barack Obama ta hensyn til i forrige uke. Visste du at norske kvinner i Armenia i 1915 dokumenterte folkemordet?

Bodil Biørn: "En av klassene i dagskolen i Musch med lærerinnen Margarid. Hadde i flere år en dagskole i Musch. Lærerinne Margarid Nalbanchiani og de fleste av de 120 barn i dagskolen blev myrdet i 1915." Kilde: Riksarkivet.

I årene rundt 1915 ble armenere i Det osmanske riket utsatt for massedeportasjon. Mange historikere mener at rundt 1,5 millioner armenere omkom under deportasjonen.

I mange land i dag betegnes dette som et folkemord fordi utryddelsen var bevisst. I noen land er det til og med straffbart å hevde at dette ikke var et folkemord.

Tyrkiske myndigheter derimot hevder at mange færre armenere døde og at de døde av sult, utmattelse og etnisk strid som følge av 1. verdenskrig. Fortsatt står tyrkiske myndigheter hardt på at armenerne ikke ble utsatt for et folkemord. I Tyrkia risikerer man straff for å bruke betegnelsen folkemord om tragedien.

Barack Obama, som ikke har gått av veien for å kalle tragedien et folkemord, så seg nødt til å unngå dette og heller uttale seg i andre vendinger da han besøkte Tyrkia i forrige uke.

Faktakunnskaper om historiske hendelser kan altså være viktig for storpolitikken hundre år etterpå. Den tyske historikeren Hilmar Kaiser arbeider nå med å få oppsport dokumentasjon om hendelsene i tyrkiske arkiver.

Kvinnelige misjonsarbeidere befant seg blant armenerne under 1. verdenskrig. En av dem var Bodil Biørn. Hun har etterlatt seg en mengde fotografier med blant annet opplysninger om hvilken skjebne noen av personene fikk. Du kan se fotografiene på Riksarkivets nettsider.

Her er noen steder du kan lese mer om folkemordet på armenerne:

History News Network

NRK

Publisert 13.04.2009

 


Redaksjon: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48, e-post levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo

© 2009 Historieforlaget AS
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.