logo

Meld deg på vårt

Nyhetsbrev

mai
22

På denne dag

1875 ble meter-systemet innført i Norge

Følg Levende Historie i sosiale medier:
Bli fan på Facebook! LH på Twitter
Send Postkort
Test deg selv

BOKTIPS

Ypperlig om italiensk onde

“Verdens første mafiaroman” – første gang på norsk.

Les mer...

NYE BØKER

Adam Zamoyski
1812. Napoleons russiske tragedie

Erlend Hovland (red.)
Vestens musikkhistorie. Fra 1600 til vår tid

Gro Steinsland
Mytene som skapte Norge. Myter og makt fra vikingtid til middelalder

Les mer...

Fjærene som forsvant

Bookmark and Share

VISSTE DU AT?
Fram til 1913 var motebevisste kvinner besatt av digre hatter med ditto digre strutsefjær. Men så forsvant plutselig de store hattene fra motebildet.

For hundre år siden hendte det rett som det var at en håndfull fjær ble til en hel hatt!

At moten skifter vet alle. Men noen ganger skifter den oppsiktsvekkende fort.

I årene rett etter 1905 antok damehattene imponerende dimensjoner, noe som ikke minst skyldtes tilgangen på vakre strutsefjær. Strutsefjær hadde riktignok blitt brukt som iøynefallende dekor i lang tid, men rundt århundreskiftet ble tilgangen på luksusproduktet demokratisert takket være oppblomstringen av strutsefarmer i Sør-Afrika. Nå var det ikke bare overklassekvinnene som hadde råd til å kjøpe seg fargerik hodepryd.

Men så, brått og uventet, ble de store hattene vraket. Hva skjedde?

I 1914 brøt 1. verdenskrig ut. Det innebar flere forandringer. Blant annet ble handelsveiene forstyrret, og i flere markeder ble det rett og slett vrient å få tak i fjærene. Massemobiliseringen av unge menn innebar dessuten at kvinner kunne ta plass i arbeidslivet på en helt ny måte. Og da ble de store, bredbremmete fjærhattene plutselig svært upraktiske å ha på seg.

Men det var også andre faktorer som bidro til å ta knekken på strutsefjærmoten. I takt med at bilen ble mer vanlig som transportmiddel, ble det også klart at de med store hatter fikk et problem når turtallet økte. Enten måtte man holde hardt på hatten, eller så måtte den bli igjen hjemme.

På toppen av det hele vokste det fram en ny bevissthet om dyrevern og naturbeskyttelse i disse årene. Selv om strutsen ikke må bøte med livet når fjærene skal av, betød det lite for de bekymrede forbrukerne.

Dermed ble strutsefjærhattene brått både upraktiske, potensielt latterlige og assosiert med dyreplageri. Og motebildet ble istedet dominert av små damehatter.

 

Vil du vite mer?

BOK:
Sarah Abrevaya Stein: "Plumes. Ostrich Feathers, Jews, and a Lost World of Global Commerce". Yale University Press, 2008.


Redaksjon: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48, e-post levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo

© 2009 Historieforlaget AS
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.