Få vil mene noe annet enn at Den internasjonale olympiske komité - med den franske aristokraten Pierre de Coubertin (1863-1937) som stifter - arrangerte de første moderne sommerlekene i Athen i 1896.

Men spør du innbyggerne i den engelske landsbyen Much Wenlock i Shropshire, vil du antakelig få vite at ikke bare var det i deres landsby at de første lekene i moderne tid gikk av stabelen - det var også der Coubertin hentet inspirasjon til sitt prosjekt fra.

Greske idealer
Til en viss grad har de rett. Mannen bak de mindre kjente lekene i Much Wenlock, kirurgen, botanikeren og folkeoppdrageren William Penny Brookes (1809-95), var en ildsjel som trodde på allmennutdanning og fysisk fostring for de arbeidende klasser.

I 1850 stiftet han et leseselskap for vanlige folk - The Agricultural Reading Society - som etter inspirasjon fra oldtidens greske idealer fikk en olympisk komité som avlegger i 1859.

Komiteen skulle virke "for fremme av moral, fysisk og åndelig utvikling av byens og nabolagets innbyggere, spesielt de arbeidende klasser". Alt samme år arrangerte selskapet et stevne i Much Wenlock.

Året etter ble tiltaket formalisert i Wenlock Olympian Society. De første lekene var lokale og samlet utøvere i idrettsgrener som diskos, fotball og cricket, men arrangementet vokste fort i popularitet og tiltrakk seg etter hvert utøvere fra andre byer.

En internasjonal idé
Siden ballet det på seg. Alt i 1859 opprettet Brookes kontakt med en gresk organisasjon som arbeidet for gjenfødelse av den olympiske idé i form av nye sommerleker.

Brookes adopterte øvelser fra de opprinnelige olympiske spillene, og i 1865 ble deres første æresutøver den greske atleten Petros Velissariou. I 1865 var Brookes med på å danne The National Olympian Association, som året etter avholdt sine første leker i Crystal Palace i London, med over 10 000 tilskuere.

Suksessen ga Brookes blod på tann. Som den første foreslo han å arrangere et internasjonalt OL i Athen, men da han sammen med greske kontakter forsøkte å få til dette, strandet bestrebelsene i 1881.

Inspirerte Coubertin
I 1889 skjedde noe avgjørende. Brookes kjente Pierre de Coubertin og nå inviterte han franskmannen til å bivåne landsbyens leker. Baronen var imponert og beveget over det han fikk se.

Tilbake i Frankrike skrev han: "Hvis de olympiske leker, som det moderne Hellas ennå ikke har klart å gjenskape, fremdeles lever i dag, så er det ikke på grunn av grekerne, men Dr. W.P. Brookes." En noe tvilsom påstand, da grekerne hadde arrangert leker i Athen i 1859, 1870, 1875 og 1888, dog ikke med internasjonal deltakelse.

Brookes døde fire måneder før sommerlekene i Athen i 1896, men Wenlock Olympian Society eksisterer ennå - og arrangerer stevner hvert år.