logo

Meld deg på vårt

Nyhetsbrev

mai
22

På denne dag

1875 ble meter-systemet innført i Norge

Følg Levende Historie i sosiale medier:
Bli fan på Facebook! LH på Twitter
Send Postkort
Test deg selv

BOKTIPS

Havets "skyttergravskrig"

Nøkternt og detaljert om historiens største sjøslag.

Les mer...

NYE BØKER

Erlend Hovland (red.)
Vestens musikkhistorie. Fra 1600 til vår tid

Jon Viðar Sigurðsson og Synnøve Veinan Hellerud
Håkon den gode

Adam Zamoyski
1812. Napoleons russiske tragedie

Les mer...

Ble gresk mytologi påvirket av fossilfunn?

Bookmark and Share

NYHET
De gamle grekerne samlet på fossiler av forhistorisk megafauna. Disse funnene kan ha vært inspirasjonskilden til gigantene og enkelte av fabeldyrene i den greske mytologien, mener Adrienne Mayor ved Stanford University.

En gigant slåss mot Artemis, skildret i et relieff fra Vatikanet. Foto: Wikimedia Commons

For 40 år siden ble det såkalte "Nichoria-beinet" gravd fram av arkeologer i Hellas. Beinet tilhørte et enormt pattedyr som holdt til i de sørlige delene av landet for rundt 1 million år siden, men det interessante er at antikkens grekere hadde gjort funnet først.

De gamle hellenerne hadde kommet over beinet i nærheten av en by med det megetsigende navnet Megalopolis, men stilte fossilet ut på akropolisen i Nichoria. "Nichoria-beinet" var heller ikke unikt. Antikkens grekere regelrett samlet på fossiler av utdødde kjempedyr, og de fant dem i et område de ga navnet "Gigantenes slagmark". På denne plassen så de for seg at Zevs i en fjern fortid hadde utradert en hær av kjemper.

I følge Adrienne Mayor har slike fossilfunn antakelig påvirket den greske mytologien, og skapt forestillingen om at giganter og store fabeldyr har eksistert. Hun har funnet ut at mytene om kjemper oppstod i områdene der fossilfunnene ble gjort.

I 1978 ble "Nichoria-beinet" tolket som en levning fra en forhistorisk elefant. Deretter ble fossilet forlagt. Det ble sporet opp igjen i 1998, og nyere analyser tyder på at beinet tilhørte et forhistorisk pelskledt nesehorn, eventuelt en stor planteeter kalt chalicotherium.

 

Vil du vite mer?


Redaksjon: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48, e-post levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo

© 2009 Historieforlaget AS
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.