Halvor Tjønn er god på å dekonstruere islam.

Denne boka er ikke en vanlig biografi og heller ikke en bok om islam som religion, men en bok om hvordan profeten Muhammed ble oppfattet i sin egen nære ettertid. Den tar altså for seg historiske kilder til Muhammeds liv og lære, og sammenfatter disse for lesere i dag.

Det ligger et stort kildekritisk arbeid i en slik bok, og det er vanskelig å være objektiv og nøytral når man behandler dette temaet. For det første er det gamle kilder det er snakk om, for det andre er det religiøse tekster som ikke direkte lar seg forstå uten en religiøs bakgrunn, og for det tredje er det potensielt svært kontroversielt stoff som behandles.

Gode anekdoter

Halvor Tjønn skal ha skryt for å ta for seg materialet, og han skal ha skryt for å gjøre det med kildekritiske perspektiver. Boka inneholder hovedsakelig referater av hendelser, med egne avsnitt for evaluering og forklaring av fortellingene slik de framsto i kildene. Det påpekes både kulturelle, språklige og historiske faktorer som kan bidra til å skape vansker for en moderne vestlig borger i forståelsen av Muhammeds liv.

En rekke gode historier presenteres, og boka er full av anekdoter som gjør den underholdende og levende. Muhammeds liv er ikke godt kjent for oss i Norge i dag, og her har boka helt klart en misjon og aktualitet. Spesielt er det fortellinger om islam og Koranens tilblivelse som vies oppmerksomhet, men også Muhammeds familie og bakgrunn presenteres. Det refereres også tydelig til kilder og oversettelser som gjør at en leser enkelt kan forske videre på egen hånd. Det er en bonus.

Et religionskritisk verk

Dessverre faller boka litt mellom to stoler, både hva gjelder det biografiske og som religionshistorie. Man får til dels sterkt inntrykk av at forfatterens prosjekt handler mer om å dekonstruere og demontere Muhammed som profet og islam som religion, enn det handler om å forstå et historisk fenomen. Muhammed framstår som en religionskritikk mer enn et historieverk, men er tilsynelatende ikke åpen om denne dimensjonen. Ofte er boka tilbakeholden med direkte kritikk, men summen er likevel tydelig negativ til Muhammed som person og profet.

Boka har sitt publikum, men som historisk verk om islam eller Muhammed er den ikke nødvendigvis det beste valget. Derimot er det en fin bok om man leter etter en dekonstruksjon av islam. Alle saker har to sider, og selv om den siden som presenteres her, ikke nødvendigvis faller i god jord hos alle, er den også en side som skal presenteres.