Engelske Tom Holland fremstiller den romerske republikkens historie ikke bare med populærsjangerens tilgjengelige språk og historikerens sans for detaljer, men også med skjønnlitteraturens form og struktur.
Det er en drivende spennende historie han nøster opp. Vi blir med under huden på det romerske samfunnet. Vi velter oss i skitten i gatene, blant horene og taperne som ikke greier rotteracet i storbyen. Og vi velter oss i luksusen til de få som med alle midler har greid å kare til seg hele verdens rikdom. Romerne er i et nøtteskall plebeierne på Aventinhøyden som skuer med forakt over Circus Maximus på patrisierne på Palatinhøyden. Som et delt folk låst i tradisjoner og et gjensidig skjebnefellesskap underlegger de seg den kjente verden.

Menneskeskjebnene, de få vi kjenner til, trer levende frem for oss: Hærførere som Scipio, Marius, Pompeius og selvfølgelig Cæsar, som krysset grenseelva Rubicon i 49 f.Kr. og ble republikkens banemann. Men også entreprenører, advokater og politikere - som Gracchus-brødrene som kjempet for plebeiernes sak og måtte bøte med livet for det. Vi møter Sergius Orata, oppfinneren av det oppvarmede svømmebassenget, som ble en av Romas rikeste menn. Republikkens kvinner er det derimot vanskeligere å få øye på.

For oss virker romernes verdenssyn og menneskesyn uforståelig, men interessant er det å få vite hva folk tenkte, og hvordan de prioriterte i andre tider.