Kampen for friheter vi i dag tar som en selvfølge

Første gang jeg hørte om Finn Olstads Frihetens århundre, tenkte jeg: “Kult! Den må jeg lese!” Grepet med å bruke frihet som styrende perspektiv for framstillingen av norsk historie på 1900- tallet virket nyskapende og ga løfter om muligheten til å se denne delen av historien vår med nye briller.Jeg gikk forventningsfullt i gang med innledningen, og likte det jeg leste.

Venstresidas frihetskamp
Til tross for det positive førsteinntrykket spurte jeg meg selv: “Kjøper jeg det?” Etter å ha lest boka må jeg si at, ja, langt på vei gjør jeg det. Olstad starter med å se på frihetens vilkår rundt 1900. Så går han inn på arbeiderbevegelsen som frigjøringsprosjekt, demokratiets utfordringer i mellomkrigstida, truslene mot friheten under andre verdenskrig, og frihetens utvikling i den tidlige etterkrigstida. Til slutt tar han for seg frihetens vilkår – og utfordringer – fram mot våre dager. Olstads prosjekt er altså frihetslengsel, frihetskamp og frihetsdiskusjoner opp igjennom historien.

Det er et langt lerret som skal bemales, og Olstad har måttet foreta noen valg av hva han ønsket å ha med. Dette har ført til en overvekt av stoff om den politiske venstresida: arbeiderbevegelsen og seinere Arbeiderpartiet. Men det er kanskje også i dette samfunnslaget at frihetslengsel og frihetskamp har stått fremst, noe som berettiger et slikt utvalg.

Samtidig tror jeg framstillingen ville blitt mer balansert dersom høyresida hadde fått bredere plass. På den annen side gir det strenge utvalget beretningen en rød tråd, som ytterligere forsterkes av at frihetsperspektivet er tydelig til stede gjennom hele boka.

Utfordrer leseren
Olstad forholder seg hele veien til andre historikere, bruker dem aktivt, posisjonerer seg i forhold til dem og går i dialog med dem. Han viser til tidligere og pågående kontroverser i historiefaget, og trekker disse inn i framstillingen. Dette kan være med på å gjøre boka litt vanskelig tilgjengelig for dem som ikke er inne i diskusjoner om hvordan historie skrives og hvilke perspektiver 1900-tallets historie har blitt skrevet ut fra.

Når Olstad mot slutten av boka kommer til vår egen tid, går han utover det vi normalt tenker på som historikerens rammer. Han stiller kritiske spørsmål om frihetens vilkår i vårt eget samfunn. Forfatteren oppfordrer oss til å tenke historisk på spørsmål som er avgjørende i dagens moderne samfunn, hvor ulike former for frihet tas for gitt.