Rådhuset i Rothenburg i Tyskland er hvert år åstedet for en merkelig scene: Borgermesteren i byen tømmer et stort krus vin i én eneste slurk. Ritualet skal verne byen mot ødeleggelse. Hva er bakgrunnen? Tradisjonen skriver seg fra en episode under trettiårskrigen 1618–48.

Høsten 1631 marsjerte feltherren Johann Tserclaes Tilly inn for å ta den protestantiske byen, og han skal ha blitt møtt av de skremte innbyggerne med et tre liter stort krus vin. Etter å ha styrket seg med en slurk av vinen, skal Tilly ha sagt at han ville spare byen om noen kunne tømme kruset i én eneste slurk. Det greide borgermester Nusch – forteller historien. En sann beretning eller ikke – ritualet viser hvor nær trettiårskrigen er i Tyskland. Tradisjonen fra Rothenburg er heller ikke enestående; det arrangeres hvert år en rekke spill og festivaler med krigen som tema.

På tysk kalles krigen ”Der grosse Krieg” (”den store krigen”). Rundt en tredel av befolkningen i Tyskland døde eller ble drept, og i tysk bevissthet har den levd videre som selve katastrofen. Da innbyggerne i en tysk delstat etter andre verdenskrig fikk i oppgave å rangere de største katastrofene i tysk historie, kom trettiårskrigen på første plass – den andre verdenskrigen ble plassert som nummer to.

Trettiårskrigen var i utgangspunktet en religionskrig mellom protestanter og katolikker i Det tysk-romerske riket. Men krigen kom til å inneholde en rekke ulike konflikter og kriger som dreide seg om så ulike forhold som den historiske motsetningen mellom Frankrike og habsburgerne, om Spanias forsøk på å knuse opprør i Nederlandene og om forsøket på å demme opp for katolsk innflytelse i Nord-Europa.

Krigen var også Europas første ”mediekrig”. Som en medarbeider til den franske kardinalen Richelieu skrev, en hersker må skaffe seg ”flinke forfattere og la dem skrive anonyme flygeskrifter, manifester, kunstferdig utførte forsvarsskrifter og kunngjøringer av alle slag, alt for å lede herskeren dit han vil”. Den svenske kongemakten fulgte Richelieus oppskrift, og som en del av krigshissingen ble det lagd ”åpne brev” til befolkningen forut for at landet gikk inn i krigen i 1630. Det ble kunngjort fra prekestolene hvordan de katolske styrkene stadig rykket nærmere Sverige.

Et eget kapittel dreier seg om krigsbytte og plyndringer. Sverige sikret seg mengder av verdifullt krigsbytte, men til tross for innstendige anmodninger fra andre land har landet nektet å gi det fra seg. At enhver er seg selv nærmest, blir tydelig når forfatterne begrunner holdningen: ”for øvrig kommer man ikke langt med en svart hvitt-tenkning når det gjelder disse spørsmålene. Mer taler for å la krigsbyttet fra trettiårskrigen være der de er, i stedet for å innlede et komplisert internasjonalt bytte av gjenstander.”

I Trettioåriga kriget redegjør de tre svenske historikerne med svensk grundighet for både bakgrunnen, den komplekse utviklingen og den langtrukne avslutningen. Vi får også innsikt i de menneskelige omkostningene, og i hvordan de ulike landene seinere har tolket krigen på sin måte. Trettioåriga kriget gir ikke bare beskrivelse av en krig, men også et fascinerende bilde av en hel periode. Når vil norske forlag kjenne sin besøkelsestid?