Nyansert om tyskerjentenes opplevelser
På et generelt grunnlag er jeg skeptisk til bøker som tilsynelatende skal ta et “oppgjør med oppgjøret” etter andre verdenskrig. Og særlig til dem som tar i bruk historien om svake grupper for å gjøre nettopp dette.

Men denne gangen fikk jeg en positiv overraskelse. Tyskerjentene er ikke dyster og svartmalende, men heller et forsøk på å vise hvordan denne delen
av norges historien egentlig var for noen få av de involverte.

Helle Aarnes har skrevet en balansert framstilling av opplevelsene til et utvalg tyskerjenter, altså norske kvinner som hadde et forhold til ikkenorske menn i tysk tjeneste, med ulik skjebne. Samtidig setter hun kvinnenes historier inn i en realhistorisk kontekst.

Forfatteren gir oss en framstilling uten myter, men med vekt på hvordan et knippe kvinner på godt og vondt opplevde det å være tyskerjente. Som leser glemmer man heller ikke at det vi får presentert, er del av en større historie, som vi her kun får bruddstykker av. Vi får noe mer enn enkeltpersoners fortellinger, samtidig som større deler av okkupasjonshistorien gjøres tilgjengelig for et bredere publikum.

Selv sitter jeg igjen med et mye mer nyansert bilde av tyskerjentene, både under og etter krigen. Aarnes unnskylder ikke de valgene jentene tok, men viser i stedet hva de ofret og hvilke reaksjoner de møtte. Og hun gjør dette uten at vi enda en gang får et forsøk på et oppgjør med statens rolle, men ved å la kvinnene selv fortelle sin historie. Jeg er imponert.