Musikkgeniet fra Salzburg døde langt fra fattig.

En mystisk skikkelse kledd i sort ankommer Mozarts hjem og bestiller et Requiem, en dødsmesse. Det er den italienske komponisten Salieri som vil sin rival til livs. Det er en kamp mellom middelmådigheten Salieri og geniet Mozart, som i årevis har kjempet om gunst og berømmelse i musikkhovedstaden Wien. Dødsmessen skal bli en dødsmesse for Mozart selv.

Slik er Mozarts død beskrevet i den Oscar-belønnede filmen Amadeus fra 1984, en historie som går tilbake til Alexander Pusjkins tragedie Mozart og Salieri fra 1830. Nettopp gjenfortellinger er noe denne boken vil til livs. Forfatteren, musikeren og Mozart-kjenneren Bruno Kvist, peker på at nær sagt alle biografier om Mozart har basert seg på gjenfortellinger av tidligere biografiske verk. Derfor har mytene om komponisten blitt mer levende enn den faktiske personen.

Johannes Chrysostomus Wolfgang Gottlieb Mozart, eller Wolfgang Amadé som han oftest kalte seg, ble født i kirkestaten Salzburg 27. januar 1756 som sønn av Leopold og Anna Maria Mozart. Faren var ingen hvem som helst. Han var visekapellmester og hoffkomponist hos fyrsterkebiskopen av Salzburg, og var berømt for en lærebok i fiolinspill. Lille Wolfgang og søsteren Maria Anna, eller Nannerl, skulle bli farens store prosjekt og han utviklet og dyrket talentene deres. Gjennom hele livet skulle far og sønn ha et tett og nært forhold, men ikke uten konflikter. Leopolds dominerende posisjon i Wolfangs liv varte helt til han døde i 1787, et dødsfall som gikk sterkt inn på sønnen.

Wolfgang hadde et nærmest guddommelig talent. Som femåring komponerte han sine første klaverstykker, sin første symfoni da han var åtte og sin første opera som elleveåring. Faren ville vise dette for verden og tok Wolfgang med på reiser i Europa hvor han opptrådte for både konger og adelige. I 1766 gikk turen til Italia, 1700-tallets musikalske høyborg.

I 1781 kom han til Wien, og byen skulle forbli hans viktigste arbeidssted helt til hans død i 1791. Her komponerte han, her arrangerte han konserter som gikk for fulle hus, her ble han frimurer og her ble han lovprist opp i skyene. Mozart ble en musikkjendis og han vanket i de øverste lag av folket. Men han hadde også problemer. Mozarts forhold til familien Weber, og giftemålet med Constanze Weber i 1782 førte til splid med faren og søsteren Nannerl. I tillegg kom store økonomiske problemer. En myte boken forsøker å avlive er at han døde som fattig. Mozart slet definitivt med økonomien, men det var mest på grunn av sitt enorme forbruk. Han tjente også store penger, og det å låne penger og leve på kreditt var ikke uvanlig i Mozarts samtid.

Operaene fra tiden i Wien settes jevnlig opp ved operahus verden over og er noe av det mest kjente han har komponert, og det sier ikke lite. Allerede i 1781 kom Bortførelsen fra Seraillet som med sitt tyrkiske tema var en stor suksess. Men det var samarbeidet med librettisten Lorenzo da Ponte som frembrakte noen av genrens mest helstøpte og fortryllende operaer: Figaros bryllup, Così fan tutte og Don Giovanni. Hans siste opera Tryllefløyten, med tekst av teatermannen Emanuel Schikaneder, ble med sitt eventyraktige innhold, sin musikalske rikdom og folkelige appell umiddelbart en klassiker og er det ennå i dag, over to hundre år senere. Requiem derimot fikk han aldri fullført innen han døde natten den 5. desember 1791.

Så er man interessert i klassisk musikk eller opera, da er dette en tankevekkende bok. Kvist lar oss komme mer under huden på geniet, komponisten, mannen og verkene. Og forresten – Salieri drepte ikke Mozart. Faktisk var forholdet dem imellom ganske godt.