Menneskelige bestialiteter fra Barcelonas historie

I romanen Byen uten tid finner du en mann “med evighetens smil og uten kjønnslige drifter”. Som en Barcelonas Forrest Gump har han opplevd det meste, men fra en levetid “i århundrenes dyp”. Enrique Moriel slår til tider om seg med både svulstige fraser og banaliteter i denne boka, hvor en vampyrs beretninger blir sammenflettet med en ung kvinnes granskning av sin slekts fortid.

Hovedpersonen i boka blir født som vampyr på 1400-tallet. Årene går fort for en som er hevet over tiden, og vår venn deler opplevelsene sine fra slutten av middelalderen og fram til i dag.

Han ble torturert under den spanske inkvisisjonen på 1400-tallet, var jordfar for en tilfeldig fødende kvinne mens kulene sneiet ham under den spanske arvefølgekrigen på begynnelsen av 1700-tallet, og var sekretær for greven av Spania på 1800-tallet. 1900-tallets Barcelona opplever vi gjennom vampyrens virke som lege og redaktør for en avis. Beretningene hans gir oss blant annet innblikk i hverdagsliv, krigshistorie og arkitekturhistorie.

Vampyren framstår som medmenneskelig i skildringen av menneskers bestialske gjerninger i Barcelona gjennom tidene.

På denne måten får boka sin tyngde gjennom filosofiske tanker rundt ondskap, godhet, kvinnesak og likestilling i samfunnet generelt.