Balkans nære historie fortalt av dem som var til stede

Det var med stor spenning jeg åpnet boka Balkanlabyrinter. Det tidligere Jugoslavia har nemlig spilt en vesentlig rolle i livet mitt fra 1991, da sjokket over krig i Europa ble etterfulgt av et ønske om å begripe hvordan dette var mulig. Senere fulgte førstegangstjeneste i NATOs utrykningsstyrke, språkstudier og militær tjenestegjøring i Bosnia og deltakelse i NATO-styrken som rykket inn i Kosovo etter bombingen i 1999.

Bomberegn i Beograd

Torstein Stiegler Seim er en litteraturviter som ble boende i Beograd gjennom NATOs bombing i 1999. Boka er hans forsøk på å begripe den erfaringen, og presenteres som et dokument over Europas nære historie slik den ble opplevd av dem som var til stede.

Jeg forventet et verk i samme gate som Åsne Seierstads intervjubok Med ryggen mot verden fra 2000. Det er det ikke. Forfatteren lager et flettverk av mennesker han har truffet, og boka blir først meningsfull når personene leses som romanfigurer. Bakteppet for deres opplevelser er likevel virkelig nok, og framheves av bokas dokumentariske preg med forord og litteraturliste.

Møter tolv skjebner

Forfatteren oppfordrer til å lese boka som en dokumentar over Jugoslavias historie fra 1918 og fram til i dag, men tiden fra landets oppløsning tidlig på nittitallet til NATOs bombing i 1999 får hovedvekten av oppmerksomheten. Dette er en historie sett fra Beograd, og alle hovedpersonene i de tolv fortellingene har sin skjebne knyttet til byen.

Torstein Stiegler Seim bryter ofte med stereotypiene: Her er familien som flyttet fra Prijepolje til Tromsø under krigen i Bosnia etter at faren hadde fått spesialisttillatelse som lege, men som returnerte høsten 2000 uten å ha funnet seg til rette. Her er også kvinnen som i 1969 avslo å følge sin elskede lege til Tyskland.

Leseren tas med på et kort besøk i mellomkrigstidens kongerike av serbere, kroater og slovenere (1918–41), der ingen hadde lært å marsjere i samlet takt, og et kongelig diktatur nærmest var en naturlig følge. Erfaringene fra andre verdenskrig oppsummeres i kroppslige seinvirkninger etter bombingen av Beograd i 1941 og 1944, og utallige helter og minner dukker opp i fortellingene fra ”Titos Jugoslavia”, etterkrigstidens føderasjon under Josip Broz Tito, 1892–1980.

En ustoppelig statsoppløsning?

Stiegler Seim streifer innom hvordan historie og ”teater” brukes for å rettferdiggjøre den blodige konflikten som ble utløst i 1991. Likevel er det forestillingen om mangel på kontroll som blir nærmest enerådende. Kun sammenstøtet mellom kroatiske og serbiske fotballsupportere i Zagreb i Kroatia 13. mai 1990 beskrives som et nøye planlagt slag mellom to fortropper. Oppløsningen av Jugoslavia beskriver forfatteren helst i litterære termer: Den sammenliknes med brystkreft, eller en bevegelse ingen kunne stoppe.

Det som står igjen er en usminket beskrivelse av enkeltmenneskers erfaringer, uten at det tas stilling til skyld eller spørres om hvorfor.