Brutalt hverdagsliv

Midtøsten-konflikten sett gjennom én familie

Midtøsten-konflikten er et komplekst tema. Historien er en nøkkel til å forstå konflikten, men også historien selv, med sine kriger, FN-vedtak og uenigheter om alt fra grenser til vannressurser, kan være en utfordring å formidle på en måte som er lett å forstå.

Som historiker med konflikten i Midtøsten som spesialfelt er det ikke med lett hjerte jeg innrømmer at en historisk roman, Morgen i Jenin, får til det utallige fagbøker ikke har klart: Den gjør sentrale trekk i Midtøsten-konflikten forståelig for folk flest.

Lever midt i konflikten
Den palestinske forfatteren Susan Abulhawa inviterer oss til å følge konflikten gjennom en familie i fire generasjoner. Selv om vi også får et lite innblikk i konflikten fra israelsk side, er dette i hovedsak en bok sett fra en palestinsk synsvinkel.

Hovedpersonen i boka, den palestinske jenta Amal, ble født i flyktning leiren Jenin like etter den arabisk-israelske krigen i 1948. Som så mange andre palestinere ble familien hennes sendt på flukt under krigen, og fikk en flyktningleir som sitt nye hjem. Vi følger Amal fram til 2002.

I boka opplever vi familiens flukt fra hjembyen Ein Hod i dagens Israel, men vi tar også del i vennskap, hverdagsliv og forelskelser i flyktningleiren. Vi blir med Amal på taket i flyktning leiren når faren leser høyt for henne hver morgen ved soloppgang. Og vi krøller oss sammen i redsel når Amal gjemmer seg i et lite hull under kjøkkenet under et angrep på leiren hun bor i. Kunnskap om Midtøsten-konfliktens historie er en bonus vi får med oss fordi det er konteksten Amal lever i.

Troverdig om overgrep
Boka har med de sentrale hendelsene både i konflikten mellom Israel og de fire arabiske nabolandene, og i konflikten mellom Israel og palestinerne. Forfatteren støtter seg til Midtøsten-kjennere, og lar dem komme til orde der det er naturlig. Likevel opplever vi krigene, intifadaene og andre sentrale hendelser i konflikten kun gjennom de konsekvensene disse får for Amal og familien hennes.

Abulhawa forsøker ikke på noen måte å skildre hele konfliktens historie. Heller ikke alle dens hrusomheter. I begynnelsen var jeg overrasket over at en palestinsk forfatter ikke inkluderer mange av de overtrampene som ble begått mot palestinere under krigen i 1948. I ettertid tenker jeg at nettopp dette styrker boka. Ved å skildre en familie som ikke opplevde de aller verste hendelsene i Midtøsten-konfliktens historie, blir boka en troverdig presentasjon av en palestinsk generasjons liv. Til tross for dette: Morgen i Jenin er brutal lesning.