Boktips

Fra Gyldendal har det kommet en morsom liten sak om vikingtidens (og middelalderens) konger, i hvert fall fem av dem. Vi møter Harald som aldri gredde håret, supermannen Olav Tryggvason, digre Olav (den hellige), den kjekke råtassen Harald Hardråde, og Sigurd Jorsalfarer som elsket gull og damer - og som ”var litt gal” av og til.

Montefiores Stalin er et kolossalt verk både i omfang og kildetilfang. Den britiske historikeren har hatt fri tilgang til Stalins personlige arkiv, og har dessuten intervjuet en rekke av personene som deltok eller var øyenvitner til diktatorens blodige regime i Sovjetunionen.

Å skrive engasjerende og underholdende populærhistorie er en krevende profesjon, spesielt når man gir seg i kast med ruvende historiske skikkelser som gjennom århundrene er blitt inngående utforsket.

Man trenger ikke være Bob Dylan-tilhenger for å ha utbytte av Mike Marqusees omfattende analyse av det amerikanske sekstitallets filosofiske, politiske og kulturelle bevegelser.

I flere år har Damm Forlag brukt store ressurser på grundige og vakre bokverk om norsk kulturarv og levende norske tradisjoner. I forlagets storslåtte serie om "Norsk kulturarv" er vi kommet fram til bunadene.

De franske fremmedlegionærene kalte dem pam-pam, de mer enn 250 norske skøytene som muliggjorde landsettingen av 25 000 britiske, franske og polske soldater på Nord-Norges ugjestmilde kyst i maidagene 1940.

I flere tiår har det norske arkeologmiljøet snakket om behovet for et arkeologisk leksikon for Norge. Danmark har siden 1970-tallet hatt sin Arkæologisk Håndbog som i 1985 ble utviklet til Arkæologi Leksikon. En av hovedredaktørene for sistnevnte var Lotte Hedeager.

Han fikk sin egen saga, og ble stamfar til det norske kongedynastiet i høymiddelalderen. Men hva vet vi egentlig om kong Sverre? Sverre kom fra det ukjente, på eget initiativ, og ble norsk konge uten noen tvingende grunn, sier historikeren Claus Krag.

Rolf Hobsons krigsstudie spenner vidt - fra religionskriger på 1500- og 1600-tallet til kampen for et europeisk hegemoni på 1900-tallet med ”den totale krig” som middel. I 1600- og 1700-tallets maktbalanseperspektiv var fremveksten av en stat avgjørende for å mobilisere nødvendige ressurser til den tids kriger.

De fleste historieinteresserte mennesker vil, når de ser hovedtittelen på David Fromkins bok, automatisk tenke på sommeren 1914 og utbruddet av første verdenskrig. Tidfestingen i undertittelen blir unødvendig. Vi forestiller oss denne sommeren som et tidsskille i europeisk historie.