Hvor kommer moderne yoga fra? For de fleste er svaret på det spørsmålet både ukomplisert og selvfølgelig; India.

Men den britiske yogalæreren og idéhistorikeren Mark Singleton har gravd dypere og mer systematisk i problemstillingen. Konklusjonen hans er at det vi i dag kaller yoga går knappe 100 år tilbake i tid, og er et blandingsprodukt der britisk militæreksersis og skandinaviske kroppsøvingsteknikker utgjør en stor del av kildene.

Singleton gjør grundig rede for funnene sine i boken Yoga Body: The Origins of Modern Posture Practice, som er omtalt denne uken i den danske Weekendavisen.

Avisens anmelder, Annette K. Nielsen, som selv har praktisert den atletiske yogavarianten Ashtanga Vinyasa Yoga i en årrekke, nevner hvordan Singleton finner en rekke likheter mellom denne yogaformen og gymnastikkøvelsene dansken Niels Bukh (1880–1950) lærte bort fra rundt 1920. Hun spør seg selv om hun i alle disse årene egentlig har dyrket dansk gymnastikk i indisk forkledning.

En annen, langt eldre, skandinavisk kilde til de moderne yogaøvelsene finner Singleton i svensken Pehr Henrik Ling (1776–1839). Lings treningsprogram ble i sin tid adoptert av den britiske hæren, og fant på den måten veien til India.

I India var yoga fram til slutten av 1800-tallet først og fremst en filosofisk og åndelig disiplin, som vektla meditasjon, pusteøvelser og renselsesmetoder. Singleton har ikke funnet bevis for at noen av kroppsstillingene vi i dag forbinder med yoga på noe tidspunkt var sentrale elementer i indisk yogatradisjon. Det eneste unntaket er de sittende meditasjonstillingene.

Selv ikke lederskikkelsen for den hinduiske kulturelle renessansen på slutten av 1800-tallet, Swami Vivekandanda (1863–1902), inkluderte fysisk yoga i sin filosofi. Men med den nyskapende yogalæreren Tirumalai Krishnamacharya (1888–1989) og hans arvtakere ble influensene fra den britisk-skandinaviske gymnastikktradisjonen inkorporert i indisk yoga.

Et par tiår senere vant denne nye formen for yoga innpass i Vesten.

Annette K. Nielsen avslutter anmeldelsen med å skrive: "Singletons studie viser, at historien om yoga er langt mere nuanceret, end man har kunnet ane. Det er hans fortjeneste at vriste yoga ud af mytologiseringens favntag og forankre den i en konkret historisk periode og udvikling. Hans bog, der er en bearbejdelse af hans ph.d.-afhandling ved Cambridge University, skal nok skabe diskussion og furore i yogakredse i Danmark, ligesom den har gjort det i USA og England."

Så gjenstår det å se om vi får en yogadebatt også her i landet.