BAK NYHETENE
Destruktive handlinger som tar sikte på å sikre berømmelse for gjerningsmannen er dessverre ikke noe nytt.
|
|
| Artemistempelet i Efesos, slik Martin Heemskerck så det for seg på 1500-tallet. Foto: Wikimedia Commons |
Artemistempelet i Efesos var et av den antikke verdens store underverker. Det ble beundret av alle som så det. Derfor var det sjokkerende og uforståelig da en mann ved navn Herostratos satte fyr på tempelet 21. juli 356 f.Kr.
Han forsøkte ikke rømme fra ugjerningen eller benekte at han var ansvarlig. Tvert imot vedgikk Herostratos at det var han som sto bak. Motivet hans, viste det seg, var å sikre seg selv evig berømmelse.
Myndighetene i Efesos forsøkte å forhindre dette ved å gjøre det forbudt å nevne navnet hans. Men ugjerningen var for stor til å gå i glemmeboken, og historikeren Theopompos nedtegnet den.
Dermed levde navnet Herostratos videre, og ble samtidig opphavet til uttrykket "herostratisk berømmelse" – som er blitt betegnelsen på kriminelle handlinger som skal gjøre forbryteren kjent.
Siden da har ingen egentlig maktet å løse dilemmaet som knytter seg til herostratisk berømmelse. Folk vil gjerne vite mest mulig om hvem, hva og hvorfor når spektakulære forbrytelser begås. Det er en naturlig refleks. Vi vil forstå ondskapen. Vi vil forstå det meningsløse. Derfor, på en pervertert måte, har det lyktes blant annet seriemordere og massemordere å sikre seg berømmelse.
Redaksjon: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48,
e-post
levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo