Korstogene forble en utfordring for den islamske verden i over hundre år, men ”frankerne” representerte aldri noen eksistensiell trussel mot muslimene. Korsfarerne ble alltid tvunget over på defensiven, og ingen av de senere korstogene fikk samme militære suksess som det første.

Midt på 1200-tallet truet imidlertid en ny fiende, av et helt annet kaliber.

I boka Korstogene sett fra arabernes side skriver forfatteren Amin Maalouf:

” ‘Den blonde fare’ skal snart bli overskygget av en som er langt mer skremmende, nemlig den som Dsjengis Khans etterkommere representerer.”

10. februar 1258 faller kalifens by, Bagdad, for khanen Hülegüs tropper. Mongolene massakrerer innbyggerne i det som inntil da hadde vært verdens største by.

Det er umulig å si hvor mange som ble slaktet ned, men anslagene varierer fra 200 000 til 1 million. Katastrofen var total og dypt traumatiserende for den islamske verden.

”Aldri har vel muslimene vært i en mer kritisk situasjon: angrepet av mongolene – tatarene – fra øst og av frankerne fra vest. Bare Gud kan ennå komme dem til unnsetning”, skrev Ibn al-Athir i sitt verk Perfekte Historie.

”Nei, inntil de siste tider vil man neppe oppleve en liknende katastrofe”, legger han til.

Og mongolene rykket videre fram, i retning Syria. Aleppo falt i januar 1260. Scenene fra Bagdad gjentok seg.

Amin Maalouf skildrer hvordan ”... den gjennomgående følelsen, både i øst og i vest, er at det mongolske hærtoget er en hellig krig mot islam, en etterdønning av de frankiske ekspedisjonene.”

Inntrykket ble forsterket av at Hülegüs viktigste mann i Syria, hærføreren Ketböge, var nestoriansk kristen. Og det ble forsterket av at enkelte kristne ble spart under Bagdad-erobringen, fordi Hülegüs kristne kone ba ektemannen om det.

I 1260 kan det se ut som om undergangen venter den islamske verden. Men så dør storkhanen i Beijing, og Hülegü må ta med seg hovedstyrken sin østover, for å kunne hevde seg i tronstriden. Kun en mindre mongolsk styrke blir igjen i Syria.

I desember 1259 finner det dessuten sted et statskupp i Egypt, der de hardbarkete slavesoldatene som kalles mamelukker tar makten. Dermed kommer det en hittil ukjent besluttsomhet og barskhet inn i den muslimske motstanden. 3. september slår mamelukkene mongolene i slaget ved Ayn Djalut. Den islamske verden er reddet.

Etter dette mener mamelukkene tiden definitivt er kommet for å kaste alle fiender ut av Midtøsten. Dette får konsekvenser for restene av korsfarerstatene. 17. juni 1291 faller den siste frankiske besittelsen, Akra. Alle festningene langs middelhavskysten blir ødelagt, for å forhindre at korsfarerne noen gang skal vende tilbake.

Levende Historie nr. 6 2011, som er i salg fra 14. september, er et spesialnummer om arabernes historie. Der kan du lese mer om korstogstiden, samt om hvordan forholdet mellom korsfarere og arabere utviklet seg.