Meld deg på vårt
Nyhetsbrev
På denne dag
1814 ble Norges grunnlov undertegnet på Eidsvoll
| Følg Levende Historie i sosiale medier: | |||||
|
|
||||
Bidro Kolumbus til "Den lille istiden"?
NYHET
Perioden fra 1650 til 1850 blir ofte kalt "Den lille istiden". Geokjemikeren Richard Nevle lufter nå spørsmålet om Kristoffer Kolumbus uforskyldt bidro til denne kuldeperioden.
|
|
| I 1677 foreviget kunstneren Abraham Hondius den isdekte Themsen i maleriet The Frozen Thames. Dette var i begynnelsen av Den lille istiden. Foto: Wikimedia Commons |
Mens middelalderen var preget av varmt klima, begynte temperaturene gradvis å falle utover på 1400-tallet.
Perioden fra midten av 1600-tallet fram til midten av 1800-tallet var enda kjøligere. Den kalles ofte "Den lille istiden".
I våre dager er det blitt rene barnelærdommen at den globale gjennomsnittstemperaturen er knyttet til nivået av klimagasser i atmosfæren. Men hva har egentlig Kristoffer Kolumbus med dette å gjøre?
Jo, i 1492 "oppdaget" Kolumbus som kjent Amerika. Dermed åpnet han opp en helt ny front for europeiske oppdagelsesreisende og erobrere.
Men den virkelige katastrofen for Amerikas urbefolkning var ikke conquistadorenes våpen eller ambisjoner, men virusene de bar på. Sykdommer som kopper, gulfeber, difteri, malaria og meslinger var totalt ukjente i Amerika, og befolkningen der var dermed ekstremt sårbare for dem.
Resultatet var flere katastrofale pandemier, som i følge enkelte beregninger kan ha tatt livet av mer enn 90% av befolkningen.
|
|
| Kristoffer Kolumbus. Bidro oppdagelsene hans til "Den lille istiden"? Foto: Wikimedia Commons |
En bieffekt av denne demografiske kollapsen var at skogene fikk vokse fritt igjen. Både i Nord- og Sør-Amerika hadde man drevet til dels omfattende skogrydding ved å sette igang kontrollerte branner.
Richard Nevle, geokjemiker ved Stanford University, la nylig fram noen tall over hva denne "gjenskogingen" fikk å si for karbondioksidnivået på planeten. Han har regnet ut et areal tilsvarende delstaten California ble dekket av ny skog, og at mellom 2 og 17 millarder tonn med karbondioksid ble fanget opp på denne måten.
Dét førte igjen til et kjøligere klima, og innledet perioden vi kaller "Den lille istiden", mener han.
Boreprøver fra Antarktis ser ut til å støtte Nevles teori. Mellom 1525 og begynnelsen av 1600-tallet faller nivået av klimagasser, viser det seg. Noe som kronologisk stemmer veldig godt overens med befolkningskollapsen i Amerika.
Det har tidligere vært pekt på at Svartedauden, som herjet Europa og Asia midt på 1300-tallet, kan ha ført til en tilsvarende prosess. Noe som forklarer at temperaturene begynte å falle allerede på 1400-tallet.
Men også redusert solaktivitet har vært nevnt som årsak, eller bidragende årsak, til "Den lille istiden". På 1600-, 1700- og 1800-tallet var det flere perioder med liten solflekkaktivitet. Disse periodene ser ut til å samsvare med temperaturfallet.
Innspillet fra Nevle blir neppe det siste i denne debatten.
Vil du vite mer?
fra 7. juni
Tidligere numre
Kjøp tidligere numre av Levende Historie enkeltvis eller som årganger.
Redaksjon: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48,
e-post
levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.