AKTUELT
Kunstneren John Martin (1789–1854) representerte med sine undergangstablåer 1800-tallets svar på våre dagers katastrofefilmer. Nå hedres han med utstilling på Tate Britain.
|
|
| Et typisk John Martin-motiv: Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, fra 1852. Foto: Wikimedia Commons |
Når britisk kunst fra første halvdel 1800-tallet skal stilles ut, er det gjerne John Constable (1776–1837) og J. M. W. Turner (1775–1851) som får slippe til. Mens det er godt over 30 år siden sist John Martin ble tilgodesett med en retrospektiv utstilling. Nå er det imidlertid dags, og Martins verker har fått plass i selveste Tate Britain.
Allerede i sin egen samtid slet Martin med å bli anerkjent i de rette kretsene. Kunstetablissementet og kritikerne mente verkene hans var vulgære og preget av tomt effektmakeri.
Martin likte det voldsomme. Han hentet inspirasjon fra historiske naturkatastrofer som ødeleggelsen av Pompeii og Herculaneum, samt dommedagsskildringer i Bibelen. Maleriene hans har titler som Syndefloden (1840), Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra (1852) og den tredelte Apokalypsen (1849–53).
I likhet med våre dagers katastrofefilmer var det skildringen av selve ødeleggelsen som sto i fokus. Og i likhet med filmregissører som Roland Emmerich (Independence Day og 2012) kunne altså kritikerne styre sin begeistring.
Men – fremdeles i likhet med dagens effektspekkete storfilmer – ga publikum blaffen i hva kritikerne mente, og strømmet til for å se Martins tablåer. Han sendte maleriene sine på turné rundt omkring i Storbritannia, og sørget for PR-kampanjer i forkant. Plakater lovet publikum "The most Sublime and Extraordinary Pictures in the World. Valued at 8000 Guineas."
Han sørget også for å masseprodusere de mest populære motivene, og illustrerte – nær sagt selvfølgelig – John Miltons diktverk Paradise Lost.
Omdømmet hans har likevel aldri matchet den kommersielle suksessen han opplevde, men utstillingen på Tate Britain er muligens et tegn i tiden på John Martins anseelse er på vei opp?
"John Martin: Apocalypse" er mulig å få med seg fram til 15. januar.
Redaksjon: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48,
e-post
levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo