Vanlige menneskers opplevelse av første verdenskrig

I grålysningen 30. mai 1916 er den unge infanterioffiseren René Arnaud på vei fremover til frontlinjen ved Verdun. Han tenker på hva han har hørt om sjansene for å overleve: ”Det hela är mycket enkelt. Ni blir avlösta när två tredjedelar av ert manskap slagits ut. Det är den gängse kvoten.” 10 dager senere vakler han og hans kamerater tilbake fra skyttergravene. Av kompaniets rundt 100 mann er bare 32 fremdeles i live.

Det Arnaud forteller, er typisk for det vanvittige sløseriet med menneskeliv som kjennetegnet krigføringen under første verdenskrig. Slaget om Verdun er blitt selve symbolet på det. De tyske generalene valgte Verdun som angrepsmål fordi de visste at franskmennene aldri ville oppgi byen. Planen var at den franske hæren skulle ”forblø” mens den forsvarte Verdun, men denne planen rammet til slutt også tyskerne selv. 162 000 franske og 143 000 tyske soldater døde her.

René Arnaud er en av 19 mennesker som utgjør persongalleriet i Peter Englunds bok. Alle har virkelig levd. Alle er vanlige mennesker, her er ingen generaler eller ministre. Hvert av de 212 korte kapitlene handler om hva en av de 19 opplevde på én enkelt dag i løpet av krigen. Alt bygger på hva de selv har etterlatt seg i form av brev, dagbøker og memoarer, og ofte gjengis deres egne ord. Det er kvinner og menn fra alle de viktigste krigførende landene, frontsoldater, helsepersonell og sivilister. Perspektivet veksler kontinuerlig, slik at vi følger krigens gang kronologisk. Englunds prosjekt er ikke å skrive en tradisjonell historiebok om årsaksforhold, krigsforløp og tapstall, selv om boken er spekket med interessante faktaopplysninger i fotnotene. Han vil formidle det enkelte menneskes subjektive opplevelse av krigen. Dette er historie skrevet nedenfra.

Det er et mesterlig grep, for hver enkelt av krigens mange aspekter får en sterkt personlig, selvopplevd dimensjon. En tysk skolepike blir fortvilet over å høre at soldater som har fått ansiktet skutt bort, vekker avsky når de viser seg. En belgisk flyverhelt gripes av angst for fremtiden da han hører at krigen er slutt. En garvet britisk infanterist irriterer seg over de nyankomne amerikanernes selvsikkerhet. En fransk embetsmann må snu seg bort da han på en jernbanestasjon ser den nakne sorgen i det askegrå ansiktet til en soldat på vei til fronten. Gjennom dette kaleidoskopet av krigsopplevelser maner Englund frem det han kaller krigens følelsesverden.

I et av kapitlene kommer Englund med en skarp observasjon om den totale krigs utilsiktede konsekvenser: ”Men nu är krig en gång för alla paradoxala och djupt ironiska företeelser som inte sällan förvandlar det man vil bevara, främjar det man vill förhindra, raserar det man vill skydda.” Første verdenskrig, som feide vekk tre keiserdømmer, forandret det politiske kartet totalt, drepte millioner og fratok en hel generasjon dens håp og fremtidstro, er kanskje det beste eksemplet på dette.