logo

Meld deg på vårt

Nyhetsbrev

feb
05

På denne dag

1936 hadde Chaplins siste stumfilm "Modern Times" premiere

Følg Levende Historie i sosiale medier:
Bli fan på Facebook! LH på Twitter
Send Postkort
Test deg selv

BOKTIPS

Ypperlig om italiensk onde

“Verdens første mafiaroman” – første gang på norsk.

Les mer...

NYE BØKER

Adam Zamoyski
1812. Napoleons russiske tragedie

Sonja Holterman
Presteskapet

Kirsti Jareg
Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland

Les mer...

Underet fra utskjæret

Bookmark and Share

Publisert: 18. september 2006

SVERRE
Norges største middelalderkonge
Claus Krag, Aschehoug, 2005, kr 329.
LEST AV KIM HJARDAR

Han fikk sin egen saga, og ble stamfar til det norske kongedynastiet i høymiddelalderen. Men hva vet vi egentlig om kong Sverre?

Sverre kom fra det ukjente, på eget initiativ, og ble norsk konge uten noen tvingende grunn, sier historikeren Claus Krag. Selv sa Sverre at han var sønn av kong Sigurd Munn, det var moren som fortalte ham det. I drømmene sine fikk han råd av selveste Olav den hellige om å kreve den norske kongetronen.

Krag nøster mesterlig opp den utrolige skjebnen til presten fra Færøyene som ble konge i Norge.

Sverre var en vanlig mann med et uvanlig talent. Han var ingen kongesønn, hadde ingen guddommelig rett til kongekronen, ingen midler bortsett fra vettet sitt. Så hvordan lot det seg gjøre? I 1163 fikk Magnus Erlingsson stadfestet sitt kongedømme med hjelp fra kirken. Tronfølgeloven ble endret, arveretten ble innskrenket, nå skulle ingen andre enn Magnus’ barn kunne bli konger i landet. De siste motstanderne av Magnus’ kongedømme, birkebeinerne, var nærmest utryddet. Så i 1177 dukker Sverre opp fra intet. Sju år etter er han enekonge i landet!

Lederegenskaper og utrolig flaks, blandet med vett til å sno seg ut av vanskelige situasjoner, er kjernen i Sverres vei til makten. Men Krag antyder også mørkere egenskaper hos Sverre, hvor snikmord, svindel, feighet og uforsonlighet er noen av ingrediensene. Kong Sverre fremstår endelig som et virkelig menneske, med feil og mangler, men for et menneske!

Redaksjon: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48, e-post levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo

© 2009 Historieforlaget AS
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.