En grå desembermorgen i 1995 sitter forfatteren Owen Matthews på et kontor i Ukrainas hovedstad, Kiev. Foran seg på bordet har han en tykk mappe med et slitt, brunt omslag. Mappen inneholder dokumentene i saken som Josef Stalins hemmelige politi, NKVD, anla sommeren 1937 mot forfatterens morfar, Boris Lvovitsj Bibikov. Det siste dokumentet i mappen er et papir som bekrefter at morfarens dødsdom er blitt fullbyrdet.

Matthews gir oss en innføring i Sovjetunionens og Russlands historie de siste 80 årene gjennom fortellingen om sin egen familie i tre generasjoner. Kollektiviseringen av jordbruket og den påfølgende hungersnøden i Ukraina, utrenskningene i 1930-årene og "Den store fedrelandskrigen" er rammen rundt skjebnen til hans ukrainske besteforeldre. Boris Bibikov var kommunistpartiets provinssekretær i Tsjernigov i Ukraina da han ble arrestert. Han var en lojal partimann, klippefast i troen på det nye sovjetmennesket. Han kom aldri tilbake, og familien fikk først 20 år senere visshet om hans skjebne. Etter å ha arrestert ham gikk NKVD løs på hans lille familie. Hans kone ble sendt til en arbeidsleir i det fjerne Kasakhstan. De mindreårige døtrene Lenina og Ljudmila, Matthews mor, ble skilt fra hverandre og henvist til en trøstesløs tilværelse i ungdomsfengsler og på barnehjem. Som ved et under ble søstrene gjenforenet og overlevde krigen. Boktittelens bitre ironi blir etter hvert åpenbar. Lenina og Ljudmila er "barn av Stalin", oppdratt til hemningsløs persondyrkelse av surrogatfaren som tok foreldrene fra dem.

Ljudmila Bibikovas liv i Sovjetunionen under Khrusjtsjov og Bresjnev er den andre epoken som skildres i boken. Ljudmila traff Mervyn Matthews, Owens far, i 1963. De ble forelsket og ville gifte seg, men Mervyn hadde avslått et rekrutteringsforsøk fra KGB og ble tvunget til å forlate Sovjetunionen. Owen opplever sine foreldres kjærlighetshistorie særlig sterkt gjennom brevene de skrev til hverandre daglig fra juli 1964 til oktober 1969, da jernteppet holdt dem adskilt. Etter 5 års utrettelig kamp fikk Mervyn og Ljudmila omsider gifte seg, og kunne bosette seg i England.

Den siste epoken boken dekker, er tiden etter Sovjetunionens sammenbrudd. Matthews arbeidet som korrespondent for Moscow Times og Newsweek i Moskva i 1990-årene. Skarpt observerer han kynismen, lovløsheten og det frenetiske jaget etter rikdom som kjennetegner det nykapitalistiske Russland.

Barn av Stalin er en sterk, men lavmælt bok. Matthews viser hvordan en tragedie som rammer en familie, også preger senere slektledd. Boken er full av rystende episoder: forfatterens mormor som under hungersnøden forlater sin døende lillesøster på jernbanestasjonen i Simferopol; NKVDs brutale arrestasjon av Lenina og Ljudmila; forfatterens marerittlignende besøk i et russisk fengsel.

Først og fremst er boken et knusende angrep på stalinismen. Matthews føyer seg inn i tradisjonen til forfattere som Solzjenitsyn, Conquest og Applebaum, selv om historien han vil fortelle, har et smalere fokus. I et totalitært samfunn betyr makthavernes vilje alt, enkeltmenneskets rettigheter ingenting. Menneskene reduseres til produksjonsfaktorer på linje med stål og murstein, og utopiske mål brukes til å rettferdiggjøre de verste overgrep. Barn av Stalin er et sterkt vitnesbyrd om hva dette fører til av menneskelige lidelser.