Resultatet er et verk som vil være en standard håndbok i forhistorisk og samisk arkeologi i mange år fremover. Dette er nemlig egentlig ikke et ”norsk” leksikon, men et leksikon om forhistorisk arkeologi som omfatter det territoriet som i dag er nasjonalstaten Norge.

Leksikonet omfatter heller ikke all arkeologi i Norge, for som redaktørene skriver: ”Middelalderen har vi i alt vesentlig, om enn motvillig, måttet utelate så boken ikke skulle vokse ut over alle proporsjoner.” Dette er en forståelig redaksjonell avgjørelse, men den følges ikke helt konsekvent. Her er for eksempel omtale av det middelalderske kjøpstedet Vågan i Lofoten, men ikke kirke- og kjøpstedet Veøy i Romsdal, som faktisk går tilbake til vikingtiden. I det hele tatt ser det ut til at fra Nord-Norge er middelalderen til en viss grad representert med oppdatert arkeologisk forskning.

I flere tiår har det norske arkeologmiljøet snakket om behovet for et arkeologisk leksikon for Norge. Danmark har siden 1970-tallet hatt sin Arkæologisk Håndbog som i 1985 ble utviklet til Arkæologi Leksikon. En av hovedredaktørene for sistnevnte var Lotte Hedeager. Da Hedeager ble professor ved Universitetet i Oslo, var det slutt på snakket om et norsk arkeologisk leksikon, nå ble det handlet. Den andre hovedredaktøren, professor Einar Østmo, er nestor i norsk steinalder- og bronsealderforskning. De har invitert et bredt spekter av unge og eldre arkeologer og andre spesialister til å skrive stikkordsartikler.

Leksikonet presenterer arkeologien ”Norge og Sápmi rundt”. Her er oppslag om Ássebákte-gravene ved Karasjok, Borrehaugene i Vestfold, Hespriholmen i Bømlo og Hoenfunnet fra Øvre Eiker i Buskerud. Hvert fylke har fått sin egen oversiktsartikkel. Ulike funnkategorier, for eksempel hva en åkerrein er, blir forklart kort og greit. Under stikkord som ”Vikingtid” og ”Folkevandringstid” får man en utmerket innføring i forhistoriens ulike perioder.

Boken er rikt illustrert med foto av funn, funnsteder og enkelte fine oversiktskart. For den som ikke er fortrolig med forhistoriens ulike perioder, som steinalder, tidlig metalltid og folkevandringstid, er det ingen grunn til bekymring: En forbilledlig oversikt over forhistoriens ulike kulturelle og klimatiske perioder finnes helt foran i boken. Dette skjemaet viser også forbindelser til klassiske funnsteder blant annet i Midtøsten, som Jeriko og Uruk.

Leksikonet forteller ikke bare om konkrete funnsteder og flotte gjenstander, det har også oppslagsord som omhandler arkeologiens egenart som vitenskap. Man kan lese om dateringsmetoder, utgravningsteknikker og teoretiske retninger i et forskningshistorisk perspektiv. Det finnes korte biografier over arkeologer som har arbeidet i Norge. Leksikonet har en fyldig litteraturliste. Det gis også en oversikt over de viktigste institusjonene som arbeider med arkeologi i Norge, her finner man adresser, e-post og Internett-sider.

Bortsett fra den stort sett manglende middelalderarkeologien er dette leksikonet en skattkiste for alle som er interessert i forhistorien i det landskapet som i dag heter Norge.