Visste du at alterfrontaler og helgenstatuer fra middelalderen lyver? Klærne personene i kirkekunsten hadde på seg var et ideal, ikke virkelighet, i hvert fall ikke helt, ifølge forsker Marianne Vedeler. Hun har i et imponerende verk dokumentert og sammenlignet de fleste tekstilfunn fra Norge i perioden 1050–1400 med kirkekunsten.
Boka er Marianne Vedelers doktoravhandling, og preges av sjangeren. Men selv om det er en tung fagbok, blir det hyggelig lesning. Det er spennende å følge jakten på riktige dateringer og riktig tolkning av mønstre og plagg – nesten som i en kriminalroman. Spor følges og historiene nøstes opp. Folk i middelalderen var opptatt av øyemålets symmetri, ikke matematikkens, så derfor var klærne skjeve og skakke. Spesielt var fattigfolk lite opptatt av symmetri, de var opptatt av å få nok stoff. Men klærne var ikke enkle. Det var utstrakt bruk av kiler og plissering, noe som er svært tidkrevende arbeid.

Det er enkle bilder i boka, og det som slår meg, er hvor mye jeg savner nettopp illustrasjonene. Med rekonstruksjoner og mønstre ville dette vært et flott verk om middelalderens klær. Kan jeg få anbefale en forkortet og illustrert utgave?