På en høy klippe på Englands værharde østkyst, like nord for Newcastle, ruver borgen Bamburgh. Den het i angelsaksisk tid Bebbanburg, og fra dens murer kan man mot nord skimte Lindisfarne, åstedet for et av de første vikingangrepene som er beskrevet i kildene.

Året er 866, og Uhtred, bokens jeg-forteller, ser danene for første gang. Han er ni år gammel og sønn av borgens herre, en mektig jarl i kongeriket Northumbria. Tre vikingskip jager som rovdyr over bølgene, tett oppunder borgen. Solen blinker i årebladene, baugene og akterstavnene krummer seg mot himmelen, og vikinghøvdingen løper på årene med hevet sverd. Vikingskipet var et teknologisk vidunder som ga vikingene en enestående mobilitet på hav og elver. Sjelden har vel denne mobiliteten, og den voldsomme frykten danene skapte blant Englands angelsaksiske befolkning, vært beskrevet mer virkningsfullt enn her.

På midten av 800-tallet hadde angelsakserne vært herrer i det vi i dag kaller England i 400 år. Landet var da oppdelt i mange små kongeriker, hvorav de største var Northumbria, East Anglia, Mercia og Wessex. Den sterke folkeøkningen i Norden som sendte vikingene ut på havet, falt altså sammen med en tid med riksoppløsning og svak statsmakt i England. Danenes plyndringstokter mot De britiske øyer gikk over til å bli store erobringsfelttog. En stor danehær ledet av Ivar Beinlause og Ubbe den Grusomme erobret York i 867. Én etter én måtte de engelske kongene gi tapt og godta danenes herredømme. Til slutt var det bare det sydligste av rikene, Wessex, som stod imot.

Uhtred blir tatt til fange av danene, og danehøvdingen Ragnar Fryktlause oppdrar ham som en sønn. Lite lærer den unge Uhtred om boklige sysler, men desto mer om betydningen av ære, vold og blodhevn. Han vokser opp i en religiøs og kulturell brytningstid. Danene dyrker de norrøne gudene, mens angelsakserne er kristne. Danenes kultur preges av skaldenes muntlige overleveringer, mens angelsaksernes kulturbærere er prester og munker som behersker skrivekunsten. Danene tror på skjebnen, angelsakserne på Guds vilje. Uhtred beveger seg frem og tilbake mellom disse to verdenene, men må til slutt velge en av dem. Hans skjebne blir uløselig knyttet sammen med skjebnen til kong Alfred av Wessex, den eneste kongen i den engelske kongerekken som har fått tilnavnet ”den store”.

Dette er en bok for lesere som liker spennende romaner der handlingen drives fremover av skildringer av voldelige konflikter. Skjoldborger støter sammen med et drønn, sverd splintrer skjold, og blodet flyter. Men det er også en bok som hjelper oss til å forstå hvordan mennesker levde og tenkte i en tid som var svært forskjellig fra vår egen.

En historisk roman fra vikingtiden vil av mange norske lesere bli målt mot den svenske forfatteren Frans G. Bengtssons bøker om Røde Orm. Cornwell står ikke noe tilbake for Bengtsson når det gjelder å skrive levende og spennende om vikingtiden. Men der Bengtsson imiterer og nesten parodierer stilen i de islandske sagaene, er stilen i Cornwells roman mer moderne og realistisk. Tonen er mørkere og mer skjebnetung.

Vil Uhtred klare å vinne Bebbanburg tilbake? Cornwell varsler i etterordet at dette er den første i en serie bøker om England på kong Alfreds tid. Leseren kan bare vente spent på neste bok.