Kristendommens historie mer mangfoldig enn vi tror.

Historieformidling er gjerne på sitt beste når den børster støvet av glemte forhold. Og det er nettopp hva Philip Jenkins gjør i denne boka, hvor han minner om at kristendommens historie ikke bare er en europeisk foreteelse.
Helt fra de første århundrene var kristne etablert i hele Midt-Østen, Nord-Afrika, Nordøst-Afrika og over store deler av Asia. Den store majoriteten av disse tilhørte den nestorianske eller jakobinske retningen innen kristendommen. Så sent som 1000-tallet bodde anslagsvis en tredjedel av verdens kristne i Asia, mens kanskje 10 prosent bodde i Afrika. Det var nestorianske metropolitter (erkebispedømmer) i hele Sentral-Asia og Midt-Østen, samt i India, Kina og Tibet.

På 1200-tallet var den nestorianske innflytelsen stor blant deler av eliten i datidens supermakt: mongolene. Helt fram til 1300-tallet var kristendommen godt representert på tre kontinenter; Europa, Asia og Afrika.

Jenkins formidler historien om denne kristne kulturens blomstring, innflytelse og betydning på en oversiktlig og lett forståelig måte. Og han forteller balansert og kritisk om hvordan den gikk under: hovedsakelig på grunn av stadig mer aggressiv forfølgelse, som kom i flere bølger fra og med 1300-tallet.

I våre dager er de jakobinske og nestorianske kristne redusert til små og utdøende minoriteter, og historien deres så godt som glemt av folk i Vesten. Denne boka bidrar til å dra dem frem fra glemselen.