I 1940, tjue år gammel, dro Sverre Bergh til Dresden for å studere til ingeniør. Han ønsket å bidra til de alliertes seier over Nazi-Tyskland, og utførte en rekke spionoppdrag i Tyskland for den britiske etterretningen og var en del av den norske motstandsbevegelsen XU.

For 3329 år siden døde den unge kongen Tutankhamon, en ubetydelig farao på tampen av det 18. dynasti. I 1922 ble graven hans funnet intakt, og det gikk et gisp over verden da de utrolige skattene kom for dagen. Historien er verdenskjent, men det kommer alltid nye vinklinger og fortellinger.

Hermod Tuft var en av fire brødre fra Trøndelag som kjempet omtrent samtidig på Østfronten, men uten å vite om hverandre. Deres skjebner er også tidligere beskrevet i den norske frontkjemperlitteraturen, blant annet i bøkene til Kjell Fjørtoft og Egil Ulateig.

Fra Gyldendal har det kommet en morsom liten sak om vikingtidens (og middelalderens) konger, i hvert fall fem av dem. Vi møter Harald som aldri gredde håret, supermannen Olav Tryggvason, digre Olav (den hellige), den kjekke råtassen Harald Hardråde, og Sigurd Jorsalfarer som elsket gull og damer - og som ”var litt gal” av og til.

Montefiores Stalin er et kolossalt verk både i omfang og kildetilfang. Den britiske historikeren har hatt fri tilgang til Stalins personlige arkiv, og har dessuten intervjuet en rekke av personene som deltok eller var øyenvitner til diktatorens blodige regime i Sovjetunionen.

Å skrive engasjerende og underholdende populærhistorie er en krevende profesjon, spesielt når man gir seg i kast med ruvende historiske skikkelser som gjennom århundrene er blitt inngående utforsket.

Man trenger ikke være Bob Dylan-tilhenger for å ha utbytte av Mike Marqusees omfattende analyse av det amerikanske sekstitallets filosofiske, politiske og kulturelle bevegelser.

I flere år har Damm Forlag brukt store ressurser på grundige og vakre bokverk om norsk kulturarv og levende norske tradisjoner. I forlagets storslåtte serie om "Norsk kulturarv" er vi kommet fram til bunadene.

De franske fremmedlegionærene kalte dem pam-pam, de mer enn 250 norske skøytene som muliggjorde landsettingen av 25 000 britiske, franske og polske soldater på Nord-Norges ugjestmilde kyst i maidagene 1940.

I flere tiår har det norske arkeologmiljøet snakket om behovet for et arkeologisk leksikon for Norge. Danmark har siden 1970-tallet hatt sin Arkæologisk Håndbog som i 1985 ble utviklet til Arkæologi Leksikon. En av hovedredaktørene for sistnevnte var Lotte Hedeager.