Trenger vi enda en tykk bok om annen verdenskrig? Siden 1945 er det blitt skrevet tusenvis av bøker om krigen, fra detaljerte spesialstudier til bindsterke oversiktsverker. Man skulle tro at alle sidene ved denne konflikten nå var grundig belyst.

Mange bøker er utgitt om Oslos historie, men ingen er som denne. Gjennom 500 utsøkte bilder i svart og hvitt tar den oss med tilbake til hverdagslivet i hovedstaden den gang Einar Gerhardsen var statsminister og folk så lyst på framtida.

Fra forfatteren av suksessromanen Pompeii kommer nå den andre boka hvor handlingen er lagt til Romerriket. ”Imperium” var det høyeste man kunne oppnå under den romerske republikken. Hvert år ble to nye senatorer valgt til konsuler og fikk dermed ”imperium”; retten til å styre republikken.

På en høy klippe på Englands værharde østkyst, like nord for Newcastle, ruver borgen Bamburgh. Den het i angelsaksisk tid Bebbanburg, og fra dens murer kan man mot nord skimte Lindisfarne, åstedet for et av de første vikingangrepene som er beskrevet i kildene.

Dette er en forførende bok. Og forførelse er et gjennomgangstema i boka. Forfatteren ble også selv forført: Han forteller at han egentlig holdt på med en annen bok da han kom over en fotnote om en ukjent kvinne fra 1700-tallets Frankrike: Émilie du Châtelet. Deretter ble han hodestups forelsket. Akkurat som Frankrikes store forfatter i samtiden, Voltaire.

Visste du at alterfrontaler og helgenstatuer fra middelalderen lyver? Klærne personene i kirkekunsten hadde på seg var et ideal, ikke virkelighet, i hvert fall ikke helt, ifølge forsker Marianne Vedeler. Hun har i et imponerende verk dokumentert og sammenlignet de fleste tekstilfunn fra Norge i perioden 1050–1400 med kirkekunsten.

Rådhuset i Rothenburg i Tyskland er hvert år åstedet for en merkelig scene: Borgermesteren i byen tømmer et stort krus vin i én eneste slurk. Ritualet skal verne byen mot ødeleggelse. Hva er bakgrunnen? Tradisjonen skriver seg fra en episode under trettiårskrigen 1618–48.

Dette er en bok som gir en god og grei innføring i sagakvinnenes liv og virke. Den tar opp de forskjellige sidene ved kvinnenes liv i førkristen tid og i tiden etter, og beskriver hvordan den frie kvinnen var mer likestilt med mannen i vikingtiden (ca. 800–1050) enn etter kristningen og i middelalderen (ca. 1050–1536).

Gotisk håndskrift er i dag svært vanskelig tilgjengelig. Med litt strev kan de fleste lese trykte gotiske bokstaver, men mange steiler også når det gjelder det forholdsvis lille arbeidet dette krever. Dermed blir ”gotisk” noe altfor mange lar være å befatte seg med.

Slaget om Moskva, som varte fra september 1941 til april 1942, er det største slaget i verdenshistorien målt ut fra antall mennesker som deltok. Til sammen 7 millioner soldater kjempet på en slagmark like stor som Frankrike. Sovjetunionen hadde 926 000 falne soldater i dette slaget, flere enn de samlede tapene til USA og Storbritannia under hele den andre verdenskrigen. Den tyske hæren nådde ikke sine strategiske mål og led svære tap. Utfallet av slaget viste at den ikke var uovervinnelig. Dette var Hitler-Tysklands første alvorlige nederlag, og et avgjørende vendepunkt i krigen.