101 mennesker som forandret verden, som Montefiore har skrevet sammen med Dan Jones og Claudia Renton, er en kronologisk serie med biografier av et mangfoldig utvalg av berømte kvinner og menn, fra farao Ramses II (den store) i oldtidens Egypt til etterkrigstidens politiske ledere og kulturpersonligheter.

Det finnes mange beretninger om norske ekspedisjoner i polare strøk. Historiene om Fridtjof Nansen og Roald Amundsen er vel å regne som allmennkunnskap i Norge i dag. Allikevel greier Isens menn under fremmed flagg å markere seg som et friskt tilskudd til den allerede eksisterende norske litteraturen ...

Den jødiske innvandringa til Noreg er vevd saman med endringar i Europa på 1800-talet. Etter at ”jødeparagrafen” vart fjerna frå Grunnloven i 1851, busette jødar, hovudsakleg frå Aust-Europa, seg i landet. Historia om dei bergenske jødane blir difor til i brytninga mellom europeisk, norsk og lokal historie.

Audun Holmes bok Da matematikken ble til ser ut til å ha utkommet ”i grevens tid”. Ikke i betydningen ”under grevefeidens tid”, ei heller i en ulykkelig tid, men snarere i betydningen ”i siste liten” eller på rett tid – skal vi tro resultatene fra PISA-undersøkelsen slik de fremstilles i media.

Svenske Herman Lindqvist har skrevet en spennende, detaljrik og lettilgjengelig panoramaskildring om perioden fra 1789 til 1799, da Napoleon tok makten og satte punktum for den første og viktigste revolusjonsperioden i Frankrikes historie.

Trenger vi enda en tykk bok om annen verdenskrig? Siden 1945 er det blitt skrevet tusenvis av bøker om krigen, fra detaljerte spesialstudier til bindsterke oversiktsverker. Man skulle tro at alle sidene ved denne konflikten nå var grundig belyst.

Mange bøker er utgitt om Oslos historie, men ingen er som denne. Gjennom 500 utsøkte bilder i svart og hvitt tar den oss med tilbake til hverdagslivet i hovedstaden den gang Einar Gerhardsen var statsminister og folk så lyst på framtida.

Fra forfatteren av suksessromanen Pompeii kommer nå den andre boka hvor handlingen er lagt til Romerriket. ”Imperium” var det høyeste man kunne oppnå under den romerske republikken. Hvert år ble to nye senatorer valgt til konsuler og fikk dermed ”imperium”; retten til å styre republikken.

På en høy klippe på Englands værharde østkyst, like nord for Newcastle, ruver borgen Bamburgh. Den het i angelsaksisk tid Bebbanburg, og fra dens murer kan man mot nord skimte Lindisfarne, åstedet for et av de første vikingangrepene som er beskrevet i kildene.

Dette er en forførende bok. Og forførelse er et gjennomgangstema i boka. Forfatteren ble også selv forført: Han forteller at han egentlig holdt på med en annen bok da han kom over en fotnote om en ukjent kvinne fra 1700-tallets Frankrike: Émilie du Châtelet. Deretter ble han hodestups forelsket. Akkurat som Frankrikes store forfatter i samtiden, Voltaire.