Meld deg på vårt
Nyhetsbrev
På denne dag
660 f.Kr. ble ifølge legenden den japanske nasjonen født
| Følg Levende Historie i sosiale medier: | |||||
|
|
||||
Gudinnene
Farao var guddommelig i det gamle Egypt. Men uten samspill med gudinner og jordiske kvinner kunne han ikke fungere.
Nefertari, dronningen til Ramses 2., ofrer til gudinnene Hathor, Selket og Ma’at. Hathor var en av Egypts mest sentrale gudinner, med mange roller og maktområder, både i livet og i døden. Selket beskyttet ved fødsel og død. Ma’at var grunnlaget for all eksistens og standarden man måtte leve opp til for å få evig liv etter døden. Veggmaleri fra Nefertaris grav i Dronningenes dal, ca. 1225 f.Kr. Foto: The complete gods and goddesses of ancient Egypt av Richard H. Wilkinson
Vår logiske tenking kan kalles en enten-eller-logikk: Enten er det natt eller så er det dag; er det natt, så kan det ikke være dag.
De gamle egypterne brukte en annen type logikk, en både-og-logikk. Flere tilsynelatende motstridende ting kunne være sanne på en gang. For dem kunne det utmerket godt være dag og natt samtidig, det kom an på sammenhengen. Når det var natt for de levende, var det dag for de døde, for da var solen i underverdenen. Sammenhengen var avgjørende for egypterne, alle ting sto i forhold til tingene rundt seg og fikk sin mening fra disse forholdene. Det gjaldt også farao og kvinnene rundt ham.
Balanse mellom kreftene
Posisjonen som farao i Det gamle Egypt var i all hovedsak forbeholdt menn. Vi kjenner bare til tre-fire kvinnelige faraoer. Et resultat av dette, eller en grunn til dette, var at faraoen var omgitt av kvinnelige makter. Egypterne var opptatt av balanse, og tenkningen deres baserte seg på dannelsen av balanserte par. Balanserte par var motsatte størrelser som dag og natt, nord og sør, liv og død, kvinnelig og mannlig, foreldre og barn. En mannlig makt ville ha følge av en kvinnelig, og en posisjon som foreldre ville ha følge av en sønn eller datter.
|
|
| Gudinnen Wadjet sitter på pannen til gudene og de kongelige som en kobraslange klar til hogg. Hun sies å spytte ild og drepe fiendene til dem som står under hennes beskyttelse. Denne figuren tilhørte farao Senusret 1., 1900-tallet f.Kr. |
Når farao representerte sol- og skaperguden Ra, ville Ras datter danne et balansert par med ham. Når farao representerte gudekongen Horus, som var en gudesønn, ville en modergudinne danne par med ham. Kvinnene ved hoffet gikk tilsvarende inn i gudinnenes roller. Faraos søster, datter eller kone kunne ta rollen som Ras datter, og hans mor kunne ta rollen som modergudinnen.
De mange egyptiske gudene kunne ses som forskjellige sider av én guddom. De fleste gudene ble omtalt som ”den største”, ”den mektigste”, ”den eldste”, eller rett og slett som Guden eller Gudinnen. De fleste gudene kan ta opp i seg titlene og oppgavene til flere andre guder. Slik har det seg at så mange gudinner omtales som for eksempel Solens Datter, og at Det Guddommelige Øyet kan være Sekhmet når hun er sint og Hathor når hun er blid. Guden Horus har til og med to mødre, både Isis og Hathor omtales som hans mor i mytene.
Mange egyptere forholdt seg hovedsakelig til én guddom eller en gudefamilie med mor, far og barn. Denne eller disse hadde da alle kreftene og oppgavene som tilhørte gudeverdenen. At flere guder er én gud, finner vi igjen i den kristne Treenigheten, hvor Jesus er Guds sønn og samtidig Gud selv.
Guddommelig og jordisk familie
Forholdet mellom gudene ble uttrykt som familieforhold, og dette ga de kongelige kvinnene modellene for rollene de hadde overfor farao, og også overfor enkelte guder. Farao som person var et menneske, men kongerollen var guddommelig, så farao var både gud og menneske. Kvinnene som omgav faraoen forholdt seg til ham i begge disse rollene, og det formet de rollene de spilte overfor ham.
Navn og titler var viktige, faraoen hadde for eksempel fem offisielle navn og enda flere titler. De kongelige kvinnene hadde også en rad med titler, og flere viste til deres forhold til faraoen. Kongedatter, Kongehustru og Kongemor var ikke bare familieforhold, det var også offisielle titler.
Prestetitler kunne også vise til familieforhold. ”Gudens far” er et eksempel på en mannlig prestetittel. ”Guden Amons hustru” var en prestinne med svært stor makt, dette var en rolle som til tider var viktigere enn rollene som forholdt seg til faraoen. Dette kan vi se av at dronninger som Ahmose-Nefertari og Hatshepsut ofte brukte denne tittelen i stedet for titler som henviste til faraoen.
De forskjellige rollene viste til forskjellige guddommelige krefter og maktområder. Gudedøtre er farlige, voldsomme og blodtørstige med et heftig temperament. De blir gjerne framstilt som kobra-slanger og løver, og de dreper gudens og
|
|
| Modergudinnen Nekhbet sprer sine beskyttende vinger ut for dronning Nefertari. Ordet for gribb og mor var det samme, ”mwt”. Vi finner ofte Nekhbet sammen med slangen Wadjet på kongenes panne. |
faraoens fiender med stort velbehag. Disse guddommelige døtrene hjelper for eksempel faraoen i krig. Noen av formene denne gudedatteren kunne ta var Soløyet, Uraeus-slangen som sitter på pannen til guder og konger, og Sekhmet, gudinnen for krig og sykdom.
De offisielle rollene kvinnene spilte overfor faraoen, trengte ikke alltid stemme overens med forholdet de hadde til ham på det personlige plan. Ahmose-Nefertari hadde for eksempel rollen som ”Kongens førstekone” overfor sin sønn Amonhotep 1. Satamun var i en periode ”Kongens førstekone” for sin far Amonhotep 3., og den samme Amonhotep 3.s mektige ”Kongens førstekone” Teye er framstilt i rollen som hans datter i en scene fra en fornyelsesseremoni. Det er en del uenighet om de mange tilfellene hvor kongsdøtre omtales som sin fars koner, viser til et incestforhold eller bare til en seremoniell rolle. Vi vet ikke hvor vanlig det var med incestuøse ekteskap blant kongelige.
Den gode mor
Gudemødre nærer og gir omsorg og passer på interessene til sine barn. De ble gjerne framstilt som kuer, og det ble ofte henvist til deres pendlende bryster. Gudemoren fornyer livet og kraften til guden og faraoen. Et eksempel er himmelgudinnen Nut som føder solen om morgenen og sluker den igjen om kvelden. Solguden tilbringer natten inne i hennes kropp, hvor han blir fornyet slik at han kan gjenfødes neste morgen.
Gudinnen Isis var et ideal for den gode mor. Hun arbeider utrettelig for å bistå sin mann Osiris og sønnen Horus. Og hun har moderlig omsorg for alle mennesker. Faraoens mor og faraoen ble ofte framstilt som Isis med Horusbarnet på fanget. Isis’ popularitet spredte seg fra Egypt til Hellas og Roma og hele den gresk-romerske verden. Den dag i dag finner vi igjen rester av Isis i tilbedelsen av jomfru Maria.
Guddommelige koner er fulle av kjærlighet og lojalitet. De er fruktbare og sørger for at livet fortsetter. Igjen er Isis et godt eksempel. Hun er gift med sin bror Osiris. Egyptisk kjærlighetsmagi hadde formler som skulle få den utkårede til å elske en like høyt som Isis elsket Osiris. Osiris ble drept, og Isis sørget så intenst at tårene hennes startet oversvømmelsen i Nilen. Det var denne årlige oversvømmelsen som gjorde Egypt så fruktbart. Hun lette i årevis etter Osiris’ kropp, og gjenopplivet ham slik at Horus-barnet kunne unnfanges. Hun utførte så begravelsesritualene for ham slik at han kunne leve igjen i underverdenen og bli konge der.
Felles for alle disse gudinnenes rolle er beskyttelse. Gudinnene beskytter, på forskjellig vis, gudene, Egypt, faraoen og alle egyptere. Og først og fremst beskytter de verden, den ordnede verden som ble skapt ved tidenes morgen.
Verdens rette orden
Verden kunne bare bestå så lenge den ble holdt i orden og balanse. Hele verdensbildet var basert på et begrep om rett orden, Ma’at. Ma’at betydde orden, rett, rettferdighet og sannhet. Ma’at oppsto samtidig med skapelsen, og eksistens var ikke mulig uten Ma’at. Hvis Ma’at forsvant eller ble for svak, ville verden synke tilbake ned i kaos, det ville være verdens ende.
Ma’at ble personifisert som en gudinne. Denne gudinnen har som oftest rollen som datter, men kan også være kone eller mor i situasjoner hvor det passer bedre. Som datter beskytter og leder hun sin far sol- og skaperguden. Faraoens oppgave var å opprettholde og fremme Ma’at i samfunnet. Dette var grunnlaget for all hans makt. Siden farao hadde et så nært forhold til Ma’at, er det naturlig at de kongelige kvinnene vil dukke opp i rollen som Ma’at i forhold til ham. I scenen jeg nevnte ovenfor, hvor dronning Teye ble framstilt som datter til sin mann, var det nettopp Ma’at hun symboliserte.
Faraos regalier og maktsymboler hadde også sine paralleller i gudeverdenen. Igjen er gudinnene framtredende: Den hvite og røde dobbelt-kronen er gudinnene Wadjet og Nekhbet. Wadjet er en form av gudedatteren. Nekhbet er en gudemor. Det er disse to gudinnene som omskaper et menneske til en halvt guddommelig farao gjennom kroningsseremonien. Foran på kronen sitter Wadjet i form av en kobra. Ofte sitter også Nekhbet der i form av et gribbehode eller nok en kobra. Kronen skaper faraoen, og han står under krone-gudinnenes beskyttelse. De to gudinnene er dessuten symbolske representanter for de to delene av landet, Øvre og Nedre Egypt.
Farao hadde også to troner, som var forbundet med gudinnene Isis og Nephtys. De er begge gudedøtre, og Isis er også gudemor. Symbolet for Isis er en trone, hun bærer dette tegnet på hodet som en krone.
Farao var den utøvende makt, han var gudenes instrument på jorden. De gudene som omgav ham til daglig, var i svært stor grad kvinnelige.
Vil du vite mer?
FORFATTER
Kjersti Rønaasen er cand.mag. i religionshistorie.
BØKER
Det gamle Ægypten.Religiøse tekster udgivet af Jørgen Podemann Sørensen, Spektrum, 1999.
The great goddesses of Egypt av Barbara S. Lesko, University of Oklahoma Press, 1999.
Daughters of Isis av Joyce Tyldesley, Penguin, 1995.
The Egyptian Book of the dead ved Raymond Faulkner, Chronicle Books, 1994.
Women in ancient Egypt av Gay Robins, Harvard University Press, 1993.
NETT
Tour Egypt:
www.touregypt.net/ancientegypt
Theban Mapping Project:
fra 22. mars
Tidligere numre
Kjøp tidligere numre av Levende Historie enkeltvis eller som årganger.
Redaksjon: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48,
e-post
levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00,
e-post
redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.