logo

Meld deg på vårt

Nyhetsbrev

aug
31

På denne dag

1997 ble prinsesse Diana drept i en bilulykke i Paris

Følg Levende Historie i sosiale medier:
Bli fan på Facebook! LH på Twitter
Send Postkort
Test deg selv

BOKTIPS

Havets "skyttergravskrig"

Nøkternt og detaljert om historiens største sjøslag.

Les mer...

NYE BØKER

David Vogt
Østfolds helleristninger

Ola Flyum og Øyvind Skarsem
Rinnan-jævel!

Barry Strauss
Spartacus og slaveopprøret

Les mer...

Da mennesket skapte Gud

Gud skaper Adam av Michelangelo, Det sixtinske kapell, 1508–12. Foto: Wikicommons

FORFATTERINTERVJUET
Å forstå mennesket og verdens mangfold gjennom religionene vi selv har skapt, det er forfatter Kjell Kristensens prosjekt.


Les mer...

Slagmarkens kvinner

Sjøslaget ved Salamis i 480 f.Kr. er en av de mest legendariske hendelsene i gresk-persisk historie. Blant hovedaktørene var også en kvinnelig admiral. Maleri av Wilhelm von Kaulbach, 1858. Foto: Wikicommons

KRIG
Jeanne d’Arc. Boudicca. Zenobia. Artemisia. En rekke kvinner har opp gjennom historien bevist at slagmarken ikke bare er “a man’s world”.

Les mer...

Kampen om Arktis

Luftskipet Norge svever over Ny-Ålesund på Svalbard i 1926, før avreisen mot Nordpolen. Foto: Nasjonalbiblioteket

NORDOMRÅDENE
Med innslag av god, gammel imperialistisk politikk har Norge gjort krav på ressursrike land- og havområder i nord. Siden 1800-tallet har vi hevdet vår rett gjennom fangst tradisjoner, spektakulære polferder og heftige traktat forhandlinger. Ja, til og med okkupasjon!

Les mer...

Snipp, snapp, snute ...

Vi må med tungt hjerte fortelle at nummer 5-2015, som kommer ut i disse dager, også er det siste nummeret av Levende Historie.

Les mer...

Bak mytene

Venus’ fødsel av Sandro Botticelli (ca. 1486) er inspirert av antikkens mytologi, noe som i seg selv var et brudd med middelalderkunstens fokus på kristendommen. Foto: Wikicommons

PERSPEKTIV
Renessansen, de “lysende” århundrene som fulgte “den mørke middelalderen”, hadde utvilsomt plass til kunst og vitenskap, men også til heksebrenning, krig og rå kapitalisme. Og var like mye en idé og en verdensanskuelse som en tidsepoke.

Les mer...

Da mote kom på moten

Med økende velstand og større tilgang på eksklusive stoffer, kunne stadig flere ta seg råd til å kle seg over sin stand. Man oppdaget at klær skaper folk. Maleri av Isaac Oliver, ca. 1590. Foto: Wikicommons

INDIVIDUALISME
Renessansen ble et vendepunkt for hvordan mennesket så på seg selv – og sitt eget utseende. Europa fikk moteikoner. Og en ny arena for klassekamp.

Les mer...

Da industrien kom til Norge

Ventilasjon med linduk i en gruvesjakt. Utsnitt av illustrasjon i Georgius Agricolas De re metallica fra 1556. Foto: Wikicommons

INTERVJU
Bergverkssatsingen i Norge under renessansen skapte vår første industrisektor, sier historiker Bjørn Ivar Berg.

Les mer...

Sigurds blodige ferd

Sigurd Magnussons reise til Jerusalem gjorde ham til heltekonge i Norge. Her rir han inn i Konstantinopel i 1111. Maleri av Andreas Bloch, 1860–1917.

KORSTOG
From pilegrim og nådeløs korsfarer. Slik omtaler sagaene Sigurd Jorsalfare. Men ble kongen gal etter ferden til Jerusalem?

Les mer...

Det siste tidsvitnet

Russiske tropper ankom Buchenwald og Auschwitz i april 1945, og avdekket en av verdenshistoriens mest grusomme forbrytelser: masseutryddelsesleirene som kostet millioner av jøder, funksjonshemmede, sigøynere og homofile livet. Foto: Wikicommons

INTERVJU
Samuel Steinmann (1923–2015) overlevde mer enn to år i nazistenes dødsleirer. Han ble vårt siste tidsvitne til grusomhetene som fant sted i Auschwitz.

Les mer...

Rettsstatens store svik

Frontkjemperen og torturisten Reidar Haaland (1919–45) var første nordmann til å bli henrettet i landssvikoppgjøret. Andre dømte krigsforbrytere endte i all hemmelighet som politiets angivere og provokatører, og reddet dermed skinnet. Foto: NTB/Scanpix

FORFATTERINTERVJUET
Under landssvikoppgjøret begikk norske myndigheter selv svik mot egen befolkning, avslører Ingeborg Solbrekken i ny bok om rettsoppgjøret etter krigen.

Les mer...

Redaksjon: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 46 98 82 48, e-post levendehistorie@medievekst.no
Annonsehenvendelser: tlf 22 59 90 00, e-post redaksjonen@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Hallings gate 4b, 0170 Oslo

© 2009 Historieforlaget AS
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.